RS 22

Dag Michalsen senere undersekelser. Den mest sammcnfattende forskning så langt på dette feltet, og somogså knytter an til nordisk og ovrig europeisk forskning, girJorn Sundries i boken ‘Kniven, olet og og a;ren’ fra 1990. Ved det omtalte Tingbokprosjektet er det forovrig utgitt flere kriniinalhistoriske spesialstudier på hovedfagsnivå, og somgir ny differensiert kunnskap omemnet.*^ Fra et juridisk ståsted kan det kanskje beklages at spesifikk juridiske eller juridisk-metodiske aspekter ikke har v^ert sxrlig fremtredende i den norske kriminalitetshistoriske litteraturen. Men også dette er et internasjonalt fenomen, bl.a. fordi det forst og fremst er historikere somhar drevet denne forskningsdisiplinen frem. Innenfor det som gjerne kalles ‘privatrettshistorisk’ forskning i perioden niellom 1600 og 1800 står juristen Aions Sandnes Nygards ‘Eigedomsavhending 1 norsk retthistorie’ fra 1977 sentralt. Der dominerer også rettspraksis som historisk kilde for den rettshistoriske fremstillingen; Nygard gjorde også selv et stort arbeide med utgivelse av rettspraksis fra perioden, bl.a. gjelder dette de forste bindene med Overhoffrettens avgjorelser. - Innenfor det vi vagt kan kalle offentlig styring har det selvsagt kommet en rekke studier, og det er vanskelig å trekke meningsfulle skiller mellompolitiske, institusjonshistoriske, skattehistoriske, og sosialhistoriske fremstillinger, mange drefter eller berorer selvsagt rettshistorie i flere former. Dette gjelder f.eks. den administrativhistoriske forskning (i vid forstand) til Knut Mykland, Rolf Fladby og Gudmund Sandvik på 1960- og 70-tallet, og senere Steinar Supphellen og Anne Hilde Nagel 1980- og 90-tallet. Nyordningen av rettsvesenet fra begynnelsen av 1600-tallet har vel ennå ikke fått noen samlet fremstilling, selv om det finnes flere betydelige bidrag. Gudmund Sandvik analyserte i 1974 kongemaktens bruk av sa:rskilte dommende kommisjoner somtok til under Kristian 4 og varte ved til opp på 1800tallet.''^ Omrettsvesenets historie har også Steinar Imsen ganske nylig gitt viktige bidrag. I sine to bind om Norsk bondekommunalisme fra hoymiddelalderen og frem til 1600-tallet understreker han bl.a. bygdetingets betydning 156 17 Et utvalg: Erling Sandmo, Tingets tenkemåter. Kriminalitet og rettssaker i Rendalen, 1763-97 (1992), som også har interessante metodiske droftelser; Bodil Chr. Eriksen, Kriminalitet og rettsvesen i Kristiania pa slutten av 1600-tallet (1993), bl.a. om de okonomisk-liskale aspekter og tunksjoner ved rettsvesenets virke. Se t.eks./ A. Sharpe, Crime in Early Modern England 1550-1750 (1984, 1990) kap. 1 bl.a. s. 7-8 omstillingen til juridisk analyse i denne forskningen. Se eksempelvis: Knut Mykland, Skiftet i forvaltningsordningen i Danmark og Norge i tiden fra omkring 1630 og inntil Frederik den tredjes dod (1967); Rolf Fladby, Era lennsmannstjener til Kongelig Majestets Foged (1963); Gudmund Sandvik, Det gamle veidet. Norske finansar 1760-1779 (1975); Stcinar Supphcllen, Statthaldarinstitusjonen i Noreg 1722-1739 (1983); AnneHilde Nagel, Staten og bergverkene. Avgjorelsesprosessen omkring bergverksprivilegier under eneveldet (1987). Gudmund Sandvik, Domande kommisjonar (Institutt for privatrett, Oslo. Stensilseric 1974).

RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=