Norsk rettshistorisk forskning de siste tiårene 155 1100-tallet til langt opp på 1400-tallet." Selv omsynspunktet nok har noe for seg for forste del av hoymiddelalderen, har både Knut Helle og Gudmund Sandvik vist - både ved henvisning til europeiske tendenser og norsk kildemateriale — at dette vanskelig kan stemme somet overordnet biide av rettsoppfatningen for resten av middelalderend^ 4. Det gamle samfunns rettshistorie, ca 1500-1800 Innenfor det vi kan kalle det gamle samfunns rettshistorie, tiden mellom 1500 og 1800, har det kommet en rekke interessante rettshistoriske bidrag de siste par tiårene. Somet viktig grunnlag for dette bor vi peke på den nye omfattende bruken av forskjellige typer av diplommateriale og sasrlig domsmateriale, noe somhar gjort det mulig å företa mer dyptgående undersokelser av ulike aspekter ved det taktiske rettslivet. Det har også blitt publisert en rekke rettsprotokoller fra de forskjellige instanser (ting, lagting, herredager, overhoffretter).'^ For 1700-tallet har dette bl.a. betydd en langt bedre kunnskap omlokal og regional praktisering av Norske Lov. Både den forskningsmessige bruken og publiseringen av det historiske rettspraksismateriale er del av en felleseuropeisk forskningstendens. Det har da også utviklet seg et ganske na:rt nordisk forskningssamarbeid om utgivelse og bruk av tingboksmateriale fra tidlig nytid. En viktig rolle i dette arbeidet i Norge spiller, på litt forskjellig måter. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, og mer nylig, det nyetablerte Tingbokprosjektet ved Historisk Institutt i Oslo. ‘Kriminalitetshistorie’ kan vi sette somöverskrift på en rekke rettshistoriske arbeider fra de siste to tiårene. En viktig inspirasjonskilde har åpenbart va:rt samtidig engelsk kriminalitetshistorisk forskning, sa^rlig gjelder det dens sosialhistoriske tilnxrming.''^ Ett forste viktig arbeid på dette feltet i lopet av de siste tiårene var Hans EyvindNa:ss' ‘Trolldomsprosessene i Norge på 1500- og 1600-tallet’ fra 1982.’5 Ved siden av det konkrete studiet av de norske trolldomsprosesser bidro han også med generelle synspunkter på kriminalitetsutviklingen på 1500- og 1600-tallet, synspunkter somhar va;rt kritisk droftet i " Norge under Sverrcxtten 1177-1319 (1976) (bl.a. s. 25-27, 134-135,389-395) og f.eks. Kåre Lunden, Rettspositivisme, positiv rett og suksesjonsrett i mellomaldcren i: Historisk Tidsskrift 1988 s. 39—44. ■- Eksempelvis: Knut Helle i: Heimcn 1979 s. 507-522 (her 517 flg) og mer indirekte Sandvik, Sxttargjerda i Tunsberg og kongens jurisdiksjon i: Festskrift til Torstein Eckhoff (1986) s. 563585. En förste grunnleggende tekst omdette materialet varJens Arup Seip, Ting og stevne i Rogaland. Innledning til Rogalands tingboker (1953). '■* SeJorn Sandnes, Kniven, olet og arren. Kriminalitet og samfunn i Norge på 1500- og 1600tallet (1990) kap. 2, sierlig s. 17-21. Hans Eyvind Ncess, Trolldomsprosessene i Norge på 1500- og 1600-tallet. En retts- og sosialhistorisk undersokelse (dr. avh., utg. 1982).
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=