Norsk rettshistorisk forskning de siste tiårene 157 som lokal politisk-rettslig offentlig m0teplass.'^° Christian den 4’s reformer av det lokale rettsvesenet, bl.a. gjennom profesjonalisering og en mer markert innlemmelse av tinget i det ståtlige styringsverket, innebar ikke noe brudd, men etter Imsens mening, snarere en förnyelse av middelalderens tingtradisjon. — Vi kan overhodet forvente flere arbeider innenfor ‘det gamle samfunns’ rettshistorie, noe somogså har sammenheng med den nye tilgjengeligheten og bruken av eldre domstolspraksis. 5. Rettsstatsmodellens betydning for 1800- og 1900-tallets rettshistorie For 1800- og delvis 1900-tallet vil jeg omtale den forskning og — la oss kalle det motforskning — somhar gått under betegnelsen ‘debatten omrettsstaten’ eller også ‘den liberale tradisjon i det möderne norske samfunn’ i norsk historieforskning siden 1970-tallet. Den er forovrig på ingen måte avsluttet ennå. Det kan synes noe urimelig på denne måten å trekke frem én tendens ved nyere (retts)historisk forskning av 1800- og delvis 1900-tallet, og da på bekostning av andre minst like verdifulle rettshistoriske undersokelser. Det gjelder f.eks. institusjonshistoriske fremstillinger, slik som den viktige Sentraladministrasjonens historie.Men fordelen med denne avgrensing er at flere historiske bidrag med store rettslige innslag berores gjennom omtalen av ‘rettsstatsmodellen’. På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 80-tallet publiserte historikeren Francis Sejersted flere historie-metodiske artikler med rettsstatsbegrepet i sentrum.2^ Sejersted syntes å ha tatt sikte på å utforme en modell for historiske rekonstruksjoner av forholdet mellom ‘stat’ og ‘samfunn’, nokså generelt.^^ Og med termen ‘rettsstatsprinsipp’ mente Sejersted å beskrive den normative binding sompå forskjellige måter fantes for statens virke. Szerlig siktet han til oppfatninger omstatens forutsigbarhet og borgerlig rettssikkerhetsgarantier i ethvert möderne samfunnet, det som han også kalte ‘den liberale tradisjon’. Sejersteds tekst inviterer oss til å forstå ‘rettsstat’ somet tilnarrmet meta-histoSteinar Inisen, Norsk bondekommunalisme fra Magnus Lagaboter til Kristian Kvart. Del I Middelaldercn. Del 2 Lyderiketiden (1990 og 1995). For 1800-tallet se Per Sentraladministrasjonens historie Bind 1 1814-1844 (1979); Edgeir Bcnnm, Sentraladministrasjonens historie Bind 2 1845-1884 (1979). Pr. dato (desember 1997) er også arbeidet med Hoyesteretts historie (fra starten i 1815) nettopp kommet i gang, med Rune Slagstad (1800-tallet) og Erling Sandmo (1900-tallet) somforfattere. -•2 De fleste relevante artikler er samlet i Francis Sejersted, Demokrati og rettsstat. Politiskhistoriske essays (1984), se også av indirekte interesse Francis Sejersted, Historisk introduksjon til okonomien (rev. utg. 1985). Det kan diskuteres hvilken rekkevidde Sejersted tilla sine metodiske artikler, om de representerte noe fundamentalt nvtt eller snarere var ment å gi et supplerende metodesyn til samtidige forfattere, sx’rligJens Arup Seip; det siste er mest sannsynlig, se Sejersted op.cit. 1984 s. 90 flg.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=