156 som Domstolene adlyde, og de Love, som Domstolene ikke adlyde. Det somÖverskrift over nxrvxrende Artikel satte Sporgsmaal er altsaa nu et virkeligt, factisk og juridisk Sporgsmaal, hvis Besvarelse Hoyesteret har decideret derhen, at den er afhsengig av Omstasndighederne.»Hoyesteretts «Tilkjendelse af Erstatning udenfor Loven» var ifolge Dunker en «Tilsides2ettelse av Loven» «at give Loven et Tillxg, som Lovgiveren ved fuldkommen Bestemthed vides ikke at bifalde er dens Tilsidesxttelse».^^ Formålet med Dunkers artikkelserie var å advare mot den statsrettslige kompetanse Hoyesterett ved sin praksis hadde tiltatt seg. Dunker var altså selv motstander av den vide provingsrett somhan mente Hoyesterett hadde etablert. Men Dunker gikk ikke av veien for selv å påkalle en slik domstolskompetanse i en sak han forte et par år senere, da han «bestred Gyldigheden av Loven av 1851 som han vel ikke vilde paastaa ophxvet, da dette alene kunde skee med Lov, men som han fordrede tilsidesat».’^ Derved mener jeg ikke å antyde at Dunker allerede hadde skiftet prinsipielt standpunkt; men det viser i det minste at selv Dunker på den tid anså en henvisning til provingsretten somet vel anvendbart argument i sin prosedyre. 1854-dommen ble av Hoyesterett ansett somet bindende prejudikat, slik det fremgår at hoyesterettsdom av 23.10.1855. Av voteringsprotokollen ser en at assessor Aall somformulerte mindretallsvotumet i 1854-dommen, deltok i den enstemmige dommen.’’ Som et forvarsel omden i provingsrettslig perspektiv meget betydningsfulle dom av 1.11.1866 står Liitzow-dommen av 30.10.1862.^° Den gjaldt § 11 i en lov om verneplikt av 12.10.1857 som påla marinoffiserer å fungere som formenn for innrulleringskommisjoner uten s^erskilt vederlag. Kaptein Liitzow anla erstatningssak mot staten, men Hoyesteretts flertall (4 mot 3 stemmer) Ibid. Ibid, Nr. 1962. Ibid, Nr. 1970. — Dunker skiller mellom «Fortolkning» og »Tilsidesjettelse» av loven; med «Fortolkning af Loven» mener Dunker «ved Dom at give Loven et Tillagg, som denne (lovgiver) maa antages at bifalde, og selv at ville have tilfoiet, dersomden enten havde tsenkt paa det Domstolene förelagt Tilfselde, eller havde anseet det fornodent at give nogen Regel derom». Ut fra denne distinksjon anser Dunker hoyesterettsdommen av 10.12.1822 som et tilfelle av »Fortolkning», fordi Stortinget ved lov av 1818 om Roros Kobberva:rk ikke hadde vurdert erstatningssporsmålet. »Fortolkning» og »Tilsidesxttelse» er ifolge Dunker »to aldeles forskjellige, eller egentlig hinanden lige modsatte Ting»; derfor kan ikke Dunker anse 1822-dommen som et prejudikat for 1854dommen. — Aschehoug derimot anser begge varianter somtilfeller av tilsidesettelser, se Norges nuva:rende Statsforfatning, III, 2. utg. (1893), s. 363 og s. 369. Rt. 1856, s. 359. Angjeldende lov var lov av 3.9.1851 om Lysekloster Gods. ’’ Voterings-Protocol for Hoyesteret, Riksarkivet, dom av 23.10.1855, L.Nr. 128. — Om Hoyesteretts holdning til prejudikater, se A. L. Ryel, »Hoyesteretts holdning til egne avgjorelser i perioden med hemmelige domspremisser», i Rettferdighet og styring — en studenthilsen til Torstein Eckhoff (1986), s. 124 ff. — Se for övrig hoyesterettsdom av 4.11.1862 hvor flertallet (4 mot 3) ikke anså inngrepet somvesentlig nok til å tilkjenne erstatning {Voterings-Protocol, L.Nr. 180). Rt. 1863, s. 30.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=