Ni'»RSK RETTSHISTC')R1SK I-'ORSKNING DE SISTE TIÅRENE 161 Studiet av romersk rett var tradisjonelt knyttet til den privatrettslige forskningsdisiplin på 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet. I dag föregår det ikke en tilsvarcnde forskning i antikkens romerske rett, men kjennskap til romcrsk rett er fortsatt del av det obligatoriske pensum ved de tre juridiske fakulteter.^7 Dcssuten bar romersk rett som del av 1800-tallets rettsvitenskapelige ideologi i det siste tiåret kommet noe mer i fokus. 8. Samisk rettshistorie Et område som nesten har hatt en forskningseksplosjon de siste tiårene er samisk historie. Der inngår også samisk rettshistorie som et betydelig element. En viktig grunn til dette er de dels rettslige dels rettspolitiske kontekster som samisk historieforskningen innår i, nemlig somdel av fastleggelsen av samiske rcttigheter til land og vann gjennom domstolers og politiske organers beslutningsprosesser. Et fundamentalt arbeid er ‘Retten til jorden i Finnmark’ fra 1972 av Sverre Tonnesen?'^ Her leverte han den forste grunnleggende historiske undersokelse av bakgrunn for det regelsettet som kalles ‘statens umatrikulerte grunn’. Arbeidct er også et glimrende eksempel på de innflokte forbindelser mellom rettsdogmatikk og rettshistorie på et område der praksis av forskjellig art spiller sentral rolle. Arbeidet er derfor også et eksempel på den rettsdogmatisk relevante rettshistoriskc forskning som jeg omtalte innledningvis. I 1980 ble Samerettsutvalget oppnevnt. Frcm til i dag er det publisert en rekke offentlige utredninger, dels de to hovcdutredningene somhar munnet ut i hhv lovgivning og lovforslag, dels utredninger klassifisert sombakgrunnsmateriale for Samerettsutvalgets hovedarbeid."^® I disse publikasjonene er det trykt fremragende historisk/rettshistorisk grunnlagsforskning. Foranledningen er selvsagt de beslutninger som har vx’rt truffet, og som skal treffes, om rettigSc scncst Gudmund Sandvtk, Rettshistorie. Romersk rettshistorie i: Jussens Venner 1990 3:^ s. 248-315. D.jg Michalscn, Ny og gammel rettskildela;re. Refleksjoner ved lesningen av Lars Björnes hok om nordisk rettskildel.rre på 1800-tallet i: Tidsskrift for Rettsvitenskap 1994 s. 192—239 (her s. 229-238) og D.tg Michalscn, Diskursen om den aktualiserte pretor i; Tidsskrift for Rettsvitenskap 1997 s. 585-608. ''' Sverre Tonnesen, Retten til jorden i Finnmark. Rettsreglene omden sakalte ‘Statens umatrikulerte grunn’ - en undersokelse med sarrlig sikte p.å samenes rettigheter (1. utg. 1972). Fra 1990-årene: \OU 1993:34 Retten til og förvaltningen av land og vann i Finnmark (se bl.a. de to vedleggene: Gudmund Sandvik, Statens grunn i Finnmark. Et historisk perspektiv s. 333—380 og OttoJehens, Ombruk og rettsoppfatning i Finnmark under en historisk synsvinkel s. 381-399). NOU1994:21 Bruken av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv (forfattet av Steinar Pedersen, Hans Presthakmo, Einar Richter Hanssen og Einar Niemi). NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur. Annen innstilling fra Samerettsutvalget (se her bl.a. Gudmund Sandvik, Omoppfatningar av retten til og bruken av land og vatn i Finnmark frammot slutten av 1960-åra i: Vediegg 1 s. 578—607). NOU 1997:3 Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlands rett (med flere historiske droftelser, bl.a. omLappekodisillen av 1751).
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=