150 Det spörsmål som soker en historisk förklaring, er altså hvorfor provingsretten bryter igjennomså sterkt på 1850- och 60-tallet i det norske system, og hvorfor denne i europeiske komparasjon norske egenart - den forste stat etter USA sometablerer provingsretten. I et avsluttende avsnitt skisseres den videre utvikling av provingsretten fra 1884 til 1920. 1. Den rådende teori omprovingsretten I 1960-tallets kontrovers mellomJens ArupSeip og Johs. ANDEN^ESom jus og politikk var et av temaene Hoyesteretts kompetanse til å prove den grunnlovsmessige gyldighet av Stortingets lovvedtak.’ Denne provingsretten var ifolge Seip «en kjepp i demokratiets hjul», kastet inn i det politiske systemav konservative jurister umiddelbart etter parlamentarismens triumf i 1884. Andena:s mente at Seips analyse også på dette punkt var «misvisende»; «noe brudd på tidligere teori og praksis» kunne man ifolge Andenass ikke snakke om. Andenass viste til noen eksempler fra tidligere rettsteori og rettspraksis, men uten å gå inn på en mer inngående historisk dokumentasjon og argumentasjon. Samme år (1964) som Seip lanserte sin teori om «Den norske hoysterett som politisk organ», offentliggjorde Torstein Eckhoff «Noen refleksjoner om domstolenes uavhengighet», som i det historiske perspektiv sammenfaller med Seips analyse.' I sitt bidrag til Seip-festskriftet (1975), «H0ysterett som grunnlovens vokter», foretok Eckhoff en mer utförlig gjennomgang av rettspraksis for og etter 1884.^ Derved fikk Seips generelle historiske analyse en rettshistorisk legitimering. Denne Seip-Eckhoff-teorien omprovingsrettens historiske utvikling i det norske systemer i dag den dominerende.'* Norsk rettstenking gjennomloper ifolge Seip fire hovedfaser; en naturrettslig fase fra 1814 til 1830-tallet, med Henrik Steenbuch som sentral person; en realistisk fase fra 1830-årene til 1884, med A. M. Schweigaard som dominerende skikkelse; en konstruktivistisk fase etter 1884 og fremover mot 1914, med Francis Hagerup som hovedperson; og deretter en sosiologisk-realistisk fase ' Se J. A. Seip, «Den norske hoysterett som politisk organ», I Historisk tidskrift, 1964, s. 103 ft. (også i Lov og rett, 1964, s. 1 ff) og «Jus og politikk», i Historisk tidskrift, 1965, s. 168 ff. (også i Lov og rett, 1965, s. 398 ff.) her sit. e. J. A. Seip, Tanke og handling i norsk historie (1968),s. 90 ff. og s. 118 ff. — J. Andenjes, »Hoysterett som politisk organ», i Lov og rett, 1965, s. 22 ff. (også i Historisk tidsskrift, 1965, s. 66 ff.), og «Jus og politikk», i Lov og rett, 1965, s. 456 ff. (også i Historisk tidskrift, 1965, s. 298 ff.). ^ T. Eckhoff, »Noen refleksjoner om domstolenes uavhengighet», i Festskrift tillägnad Karl Olivecrona (1964), s. 109 ff. ' T. Eckhoff, »Hoysterett som grunnlovens vokter», i Festskrift til Jens Arup Seip (1975), s. 182 ff. - Se også T. Eckhoff, »Domstolskontroll ved lovgivning i Norge», I Oikeus, 4/1975, s. 5 ff. ■* Se f. eks. L. Mjeldheim, Politiskeprosessar og institusjonar, 4. utg. (1987), s. 152 ff.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=