Den norske Hoyesteretts provingsrett i perioden 1850—1920 Av Professor RUNE SLAGSTAD Oslo universitet Resyme Hoyesteretts kompetanse til å prove den grunnlovsmessige gyldighet av Stortingets lowedtak ble etablert meget tidlig i det norske politiske system— som det forste tilfelle etter USA. Den teori omprovingsrettens historiske fremvekst i norsk sammenheng som i dag er dominerende, er utformet av historikeren Jens Arup Seip og juristen Torstein Eckhoff. Seip og Eckhoff forklarer provingsrettens gjennombrudd som et konservativt tilsvar på parlamentarismens gjennombrudd i Norge i 1884. I denne studien utfordres denne historiske teori. Den historiske argumentatsjon folger tre nivåer: rettspraksis, rettsteori og politisk offentlighet. Era rettspraksis analyseres s£erlig to hoyesterettsdommer: 1.2.1854 og 1.11.1866. I begge tillfellene satte Hoyesteretts flertall til side lovvedtak som grunnlovsstridig - i 1854-dommen uten å tematisere provingsretten, i 1866-dommen underbygges tilsidesettelsen med en eksplisitt formulering av Hoyesteretts provingsrettslige kompetanse. Gjennomgangen viser at provingsretten var etablert ved rettspraksis flere tiår forut for 1884. Dette forhold reflekteres i den samtidige rettsteori; på 1860-tallet formuleres provingsretten av en rekke av de sentrale rettslasrde (Aschehoug, Aubert, Winther Hjelm, P. G. Lasson m.fl.). Et tegn på hvor sterkt provingsretten sto, viser den politiske motstånd mot instituttet som ble etablert på slutten av 1860-tallet, da venstrebevegelsen under ledelse av Johan Sverdrup sokte å «sette en grense» for Hoyesteretts ekspansjon inn på felter som alene tilkomStorting og Regjering, folkesuverenitetens organer. Gjennomgangen av rettspraxis og rettsteori viser at provingsrettens gjennombrudd i det norske system ikke er festet til parlamentarismens gjennombrudd. 1884 er ifolge RuneSlagstads analyse ikke ett nokkelår i provingsrettens norske historie. Å feste provingsrettens gjennombrudd til parlamentarismens gjennombrudd og forklare det forste fenomen ut fra det annet, er et misgrep — en politisk reduksjonisme som mistyder sitt fenomen dervid at den ikke lar rettsinstitusjonenes egenutvikling komme til sin rett. Skal en overhodet snakke om et historisk «gjennombrudd» for provingsretten, så må det ifolge Slagstad bli i 1850- og 60-årene.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=