Begrenset rederansvar 205 Det er visstnok förste gang disse to prinsipper kommer klart til uttrykk i en og samme lovtekst, men — som det fremgår ovenfor 9 — finnes de begge på forhånd samlet i en uttalelse av Grotius. Neste gang disse prinsipper dukker opp på denne måten i lovgivning, er i den franske sjöfartsordinans fra 1681 (ovenfor 1). Vi vet at den svenske sjoloven 1667 har va:rt benyttet som kilde ved utarbeidelsen av den franske lov (ovenfor 2). I så fall er det også narrliggende å anta at den kjente ahandonregelen i den franske lov i virkeligheten har svensk forbiide. Den franske regel omhandler rederens ansvar for »des fairs du Maistre», et uttrykk som meget vel kan vaere en kort, om enn noe upresis, oversettelse av ordene »Allt de en skeppare sluter, gör eller handlar». Mens den svenske bestemmelsen forst og fremst angikk kontraktsansvar, kom således den franske til å leses i betydningen skipsforerens handlinger og dermed forst og fremst til å angå deliktansvar (ovenfor 3). Dette er bare ett av mange eksempler på at lovregler utarbeidet på grunnlag av utenlandske kilder ofte kan få et noe annet innhold enn de forbilder som er benyttet. Undersokelsen foran viser at det samme for så vidt er tilfelle når det gjelder bestemmelsene om begrenset rederansvar i den svenske sjoloven av 1667. Summary Limitation of Shipowners’ Liability. A study in the sources of the Swedish maritime code, 1667 Under the MC 1667 a shipowner could limit his liability to the charterer by abandoning the ship, and a charterer could avoid liability for the freight by abandoning the goods. This is probably the earliest statutory basis for the abandonment principle although a more famous one is the French Ordinance de la Marine, 1681 art. II-8-2. The Swedish code is in itself a remarkable piece of the 17th century legislation. Moreover, its preparatory works have been preserved and reveal legislative technics used at the time when the first national codifications of maritime law emerged in Europe. One purpose of the study is to show the manner in which such a maritime code was created by the import of foreign law from sources representative for the then prevailing international maritime law, primarily Dutch, Hanseatic and Roman sources. The second purpose is to show that the Swedish abandonment provisions actually emanated from sources seeing the limited liability of shipowners as a consequence of contract practice and/or principles of company law meaning that the charterer’s claims were enforceable only against certain assets of the shipowner, i.e. the ship (the execution principle).
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=