ErlingSelvig 204 Etter det som her er sagt er det slett ikke usannsynlig at den dansknorske sjolov 1561 har vxrt konsultert i förbindelse med utarbeidelsen av sjolovsforslaget av 1665. Den påfallende likhet mellom sjolovsforslaget art. 27 - sxrlig överskriften — og sjoloven 1561 kap. 46 taler for dette, men det finnes også andre holdepunkter (ovenfor 5 ved note 17). En mer nxrliggende mulighet er nok at man har benyttet samme holländske, eventuelt hanseatiske kilde. Da kildene til sjoloven 1561 kap. 46 er ukjente (ovenfor 5), er det imidlertid ikke lett å ha noen mening om hvilken kilde dette kan vxre —bortsett fra at den kanskje må vxre eldre enn 1561 og formentlig ha form av en kommentar til annen lovgivning eller romerske kilder.^^ IV. Begrenstiiiigsreglene i sjöloven av 1667 12. Som nevnt ovenfor 10 ble begrensningsregelen i Skepslegobalken kap. 16 (2) til slutt utformet i samsvar med abandonprinsippet til tross for at den tilsvarende bestemmelse i sjolovsforslaget visstnok er basert forst og fremst på eksekusjonsprinsippet. I virkeligheten kom derfor den svenske sjolov av 1667 til å reflektere den brytning mellom disse to prinsipper som er omtalt ovenfor. Skepslegobalken kap. 12 §§ 2—4 beholdt sitt grunnlag i eksekusjonsprinsippet (ovenfor 8), og Skepslegobalken kap. 15 —dersom den også inneholder en begrensningsregel —er basert på samme prinsipp (ovenfor 5). Det bor forovrig her merkes at redernes ansvar under skipsforerens fraktavtaler, somreguleres direkte i kap. 12 og 15, i prlnsippet også omfattes av de generelle regler i kap. 16 ettersomdette til slutt kom til å gjelde skipsforerens avtaler i sin alminnelighet. Dessuten har loven i Bodmeribalken kap. 5 en regel for tilfelle omfattet av Skepslegobalken kap. 16, men her föreligger ingen motstrid fordi også kap. 5 er basert på et rent abandonprinsipp. Den mest interessante av disse reglene er utvilsomt Skepslegobalken kap. 16 somforst og fremst inneholder folgende to prinsipper: (i) Rederne svarer for alt »en skeppare sluter, gör eller handlar» ikraft av sin stilling, og (ii) Rederne kan fri seg fra ansvaret ved å abandonere skipet. Jfr Grotius l.c. s. 148 ved note 36—37 hvor det gis uttrykk for den alminnelige regel at handelsmenn blir bundet »door de bewind-hebbers van hare koopmanschappen te water of te lande te weten in zaken haer vertrouwde bewind reackede, niet daer buiten, ende tot dat het selwe bewind is wederroepen.» (gjennom den som forvalter deres kjöpmannsvirksomhet til vanns eller til lands i slike saker som deres betrodde oppdrag omfatter, ikke derutover, og inntil oppdraget er tilbakekalt). Av note 36 fremgår at dette prinsipp har stötte i Dig. 14.1 fr. 1 § 7. I Dig. 14.1 fr. 1 § 20 finnes dog regler hvoretter ansvaret i sjofartsforhold kan vsere begrenset til den eiendom som er overlatt oppdragstageren.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=