Begrenset rederansvar 203 uttrykk i den dansk-norske sjolov 1561 kap. 46 (ovenfor 5) hvor det heter at »en skipper er ikke redernes gods mxgtigt mere end har under hånderne, som er det nxrvasrende skib og gods, som han har faret med». At skipsforerens stillingsfullmakt er begrenset til den del av redernes eiendom som han er overlatt förvaltningen av, er for så vidt i samsvar med eksekusjonsprinsippet. At den som har handiet med skipsforeren — dersom denne ikke betaler —har rett til å holde seg til skipet, men ikke til rederne kommer klart til uttrykk i kap. 46 siste setning. Den forste del av kap. 46 angår derimot tilfelle hvor skipsforeren uttrykkelig har handiet i redernes navn, og fastslår kun at slik alminnelig representasjonsevne har han ikke. Også i kap. 46 er det derfor begrensningen av rederansvaret som er det sentrale, og prinsippet bak begrensningen er at rederne ikke hefter med mere enn den eiendom de har overlatt i skipsforerens varetekt. Det som her er sagt betyr at överskriften til sjolovforslaget 11-27 og den dansk-norske sjolov 1561 kap. 46 er helt på linje. Den siste del av teksten til 11-27 (3) gjengir for såvidt samme prinsipp. Men der er det uklart om anvendelsen av dette er betinget av at rederne forst har avstått skipet med tilbehor, eller om man her står overfor to sider av samme sak slik at redernes ansvarsfrihet etter avståelsen av skipet bare er en konsekvens av prinsippet om at rederne hefter kun med den eiendom de har hatt under skipsforerens administrasjon. Ser man bestemmelsen i sammenheng med det ovrige innhold i 11-27, og med denne artikkels utgångspunkt hvoretter rederne svarer for skipsforeren, er det nok mest na:rliggende å se abandoneringen av skipet som en betingelse for ansvarsfrihet. Sannsynligvis står man imidlertid her overfor den samme kumulasjon av og brytning mellom synspunkter vedrorende begrensning av rederansvaret som man moter i dåtidens holländske rett, bl.a. i Coren’s verk.^^ I den endelige lovtekst fremtrer begrensningsregelen i Skepslegobalken kap. 16 (2) som klart bygget på abandonprinsippet. Det prinsipp som fremgår av överskriften til sjolovsforslaget 1665 11-27 er helt försvunnet. Samtidig er imidlertid også hovedregelen om redernes ansvar for skipsforerens handlinger blitt uttrykt i helt generell form i kap. 16 (1). Begge endringer har bragt teksten meget nxrmere substans og form i den uttalelse hos Grotius som Holmbäck antok var forbilde for sjolovsforslaget 1665 11-27. Dersom Grotius’ uttalelse har påvirket utformingen av svensk rett på dette punkt, er det derfor mest sannsynlig at påvirkningen har gjort seg gjeldende under den omarbeiding som fant sted da sjolovsforslaget av 1666 ble laget. Hensett til den utstrakte bruk av utenlandske kilder ved utarbeidelsen av lovforslaget av 1665, er det adskillig som taler for at man også under det fortsatte lovarbeide konsulterte de utenlandske kilder. Opplysninger om dette föreligger imidlertid ikke. Jfr Holmbäck l.c. s. 24—26.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=