202 ErlingSelvig angivelse. I så fall kunne det ligge nxr å anta at sjolovsforslaget kan ha sammenheng med Coren l.c. No. 40, som det vises til i Grotius’ fremstilling.^” Hensett til den lovgivningsteknikk som er benyttet er det imidlertid sannsynlig at den relevante kilde både materielt og sproglig må ha meget til felles med sjolovsforslagets egen tekst. Uttalelsen hos Grotius, som ifolge Holmbäck har vxrt forbiidet for sjolovsforslaget 11-27, avviker etter min mening for meget i begge henseender til at Holmbäck’s syn kan vxre holdbart. 11. Överskriften til sj0lovsforslaget 1665 11-27 er kun delvis dekkende for innholdet i bestemmelsen. Den står f.eks. i en viss motstrid med utgångspunktet i 11-27 (1) at rederne hefter for skipsforerens fraktavtaler. Overskriften gir også uttrykk for et prinsipp av generell rekkevidde, mens 11-27 er kasuistisk begrenset til befraktning. Derimot stemmer överskriften meget vel over ens med ordlyden i 11-27 (3) og understreker for så vidt at det sentrale tema i 11-27 er hegrensning av rederansvaret. Överskriften er også godt i samsvar med begrensningsregelen i den endelige lovteksten, men samlet sett synes Skepslegobalken kap. 16 med sin hovedregel om redernes ansvar for skipsforerens handlinger å gi uttrykk for en noe annen holdning. Oversskrift til 11-27: Reedare haffwe för Skepparen mehre intet att swara, än så widja det sigh sträcker som dee honom haffwe anförtrot. 11-27 (3): Allenast, att redarne skole (med mindre de sig annorlunda hava förbundit) vara frie när decedera och avstå skeppet med dess tilbehör, och intet hava att svara, mycket mindre vara vidare (än) det sig sträcker, som de hava haft under hans administration, executionen underkastade, för något som skepparen bedrivit haver, så framt de icke specialiter hava sig tilsagt och uppnå sig tagit. Skepsl.b. kap. 16 (2): Dock, där redarne vilja avträda skeppet och dess redskap, då äro de fria för vidare åtal, och må man deras övriga egendom icke angripa, med mindre de sig uttryckligen där till förbundit hade. Överskriften til sjolovsforslaget 11-27 viser som nevnt at det er begrensningen av redernes ansvar for skipsforerens handlinger som er det vesentlige i artikkelen. Prinsippet er at rederne ikke skal hefte med mer enn den eiendom som de har betrodd skipsforeren, eller »hava haft under hans administration» som det heter i sjolovsforslaget 11-27 (3), hvor prinsippet gjenfinnes i siste halvdel av setningen. Dette prinsipp er i tidligere lovgivning visstnok bare kommet direkte til Jfr. ovenfor 7 ved note 22. Jeg minner om at Coren har vxrt kilde til bestemmelsen i Skepslegobalken kap. 12, scerlig kap. 12 § 4 (ovenfor 6).
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=