Begrenset rederansvar 201 in de reedinge; uit andere misdaeden van de Schipper sijn ampt niet aengaende, ivaer onder ook zeerooverye is begrepen, en zijn de reeders niet gehouden, voorder dan sy daer van mogen genoten hehhen, ten waer sy last hadden gegeven, ofte andersints door raet ofte daet de misdaet hadden helpen veroorsaken» Det uthevede avsnitt er merkelig nok ikke gjengitt av Holmbäck. Det angir at rederne er uten ansvar for »misdaeden van de Schipper sijn ampt niet aengaende» (dvs. rettsstridige handlinger utenfor bans stillingsfullmakt), med mindre rederne har hatt fordel av handlingen eller har medvirket til rettsbruddet. 10. Holmbäck har utvilsomt rett i at abandonregelen i Skepslegobalken kap. 16 (2) og sjolovsforslaget av 1665 11-27 (3) ikke kommer fra romersk rett. En note tilfoyet fremstillingen hos Grotius bekrefter dette."® Noten viser også til Coren l.c. No. 40, dvs. samme kilde som det også er vist til i en note til den uttalelse hos Grotius som er omtalt i förbindelse med abandonregelen i Skepslegobalken kap. 12 (ovenfor 7). Det er selvsagt mulig at Holmbäck har rett i at abandonregelen i sjolovsforslaget 11-27 (3) er inspirert av Grotius’ uttalelser, men meget taler i et hvert fall imot at uttalelsen har vxrt den direkte kilde til sjolovsforslaget 11-27. Jeg har ovenfor 3 påpekt at Grotius her taler om partrederes ansvar og deres rett til å abandonere sin rederiandel, mens de svenske tekstene derimot taler om avståelse av skipet. Det er intet spor hos Grotius av de blandede materielle/prosessuelle regler som sjolovsforslaget 11-27 (1) og (2) inneholder. Den svenske teksten omhandler også bare befraktning mens Grotius taler generelt om skipsforerens handlinger og om bodmeri, kjop og andre avtaler. Den endelige lovtekst i kap. 16 (1) er forsåvidt nxrmere Grotius’ uttalelse enn sjolovforslaget 11-27. Det er påfallende at sjolovsforslaget 11-27 i tredje setning inneholder en viktig regel til tross for at den ikke finnes i det romerske kildested som oppgis som forbiide. Et slikt uidentifisert tillegg har imidlertid 11-27 til felles med 11-26 og 11-35 som etter sjolovsforslaget også skal vtere hentet fra romerske kilder (ovenfor 5 og 6).^® I slutten av alle disse tre artikler finnes tilfoyet regler som må ha holländsk, eventuelt hanseatisk opprinnelse. Dette kunne tale for at man ved utarbeidelsen av sjolovsforslaget ikke har gjort direkte bruk av digestene, men istedet benyttet en kommentert fremstilling, formentlig av holländsk eventuelt hanseatisk opprinnelse. Men det er selvsagt også mulig at slike regler kun er innarbeidet i tekstene uten kildeTckstcn cr inntatt hos Holmbäck l.c. s. 19—20. Grotius l.c. s. 148 note 44 angir at reglene i Dig. 14.1 fr. 1 seq. er avvikende. Om forholdet er tilsvarende for andre artikler i sjolovsforslaget som angivelig kommer fra romerretten, har jeg ikke undersökt.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=