ErlingSelvig 200 lovsforslaget fra 1665 har begge disse artikler romerrettslig forbiide, henholdsvis Dig. 14.1 fr. 1 § 8 og Dig. 14.1 fr. 1 § 13 og fr. 2 og 3. Artikkel 11-30 har överskriften »När skipparen eller reedaren hwar för sigh socker eller bliffwa sökte till en process, må excipera att saken är annorstädes anhängigh giordh», og må klarligvis vasre forbiidet for Skepslegobalken kap. 16 (3). Skepslegobalken kap. 16 (1) og (2) skulle dermed komme fra sjolovsforslaget 1665 11-27. Artikkel 11-27 har tre setninger hvorav den siste —på samme måte som Skepslegobalken kap. 16 (2) — inneholder en abandonregel. De to forste setninger fremtrer som blandede materiell-prosessuelle regler. Disse angir at soksmål vedrorende befraktning av skipet foretatt av skipsforeren innenfor hans »ämbete», kan reises ved å »stämma samtliga redarne med skepparen eller honom förutan», og at samtlige redere har rett til å reise soksmål mot den som har sluttet fraktavtalen med skipsforeren. Den forste og annen setning i 11-27 må derfor ha vasrt et utgångspunkt for formuleringen av Skepslegobalken kap. 16 (1), noe sasrlig slutten av bestemmelsen klart tyder på. Men den materielle hovedregel om redernes ansvar for skipperen, kommer ikke direkte til uttrykk i sjolovsforslaget 11-27. Ifolge Holmbäck l.c. s. 16—17 har sjolovsforslaget 1665 11-27 kun for forste setnings vedkommende sitt motstykke i det anforte kildested, dvs. Dig. 14.1 fr. 1 § 8 (§§ 7—8). Annen setning gir uttrykk for den motsatte regel av Dig. 14.1 fr. 1 § 18, og den tredje setning om redernes abandonrett har i beste fall en meget svak tilknytning til Dig. 14.1 fr. 1 §§ 19 og 20. Etter det som fremgår ovenfor, skulle forholdet bli folgende: Sjöloven 1667 Utenlandsk kilde Utkast 1665 Dig. 14.1. fr. 1 §§ 7—8 11-16 (1) 11-16 (2) 11-16 (3) 11-27 (1) 11-27 (2) 11-27 (3) 11-30 ? ? Dig. 14.1. fr. 1 § 13. fr. 2 og 3 Ifolge Holmbäck l.c. s. 16—18 er det derfor mest sannsynlig at abandonregelen og kanskje hele sjolovforslaget 1665 art. 11-27 har sitt forbiide i et avsnitt i Grotius l.c. s. 148. Dette avsnitt fastslår forst at partrederne etter romersk rett heftet solidarisk for skipsforerens handlinger, men at holländsk rett kun pålegger pro rata ansvar, og fortsetter: »Reeders van een schip . . . zijn gehouden aen de bevragters van wegen alle versuym van de Schipper in’t stuk van syn ampt; zyn ook gehouden te voldoen alle schulden die den Schipper van bodemerye; kooping van trouw, ofte andersints heeft gemaekt, voor so veel die met hem gehandelt hebbende, zyn geweest buyten quade trouwe. Dog in alle de voorseyde gevallen mogen de reeders volstaen met avstant te doen van haer aendel
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=