Begrenset rederansvar 199 Med dette utgångspunkt er det naturlig å ta kap. 12 § 4 på ordet og se bestemmelsen også som det egentlige grunnlag for abandon regelen i kap. 12 § 3; når ikke annet er avtalt hefter skipsforeren og rederne for fraktavtalen kun med skipet. Er dette riktig, må bestemmelsene i Skepslegobalken kap. 12 §§ 2—4 forst og fremst sees som et utslag av den datidige kontraktspraksis som Cleirac har sammenfattet i prinsippet om at »le hatcl est oblige a la marchandise et la marchandise au hatelr^' Det er jo egentlig akkurat dette prinsipp kap. 12 § 4 gjengir. Det karakteristiske trekk ved abandonprinsippet er derimot at et personlig ansvar bortfaller ved abandoneringen, jfr. de franske lovbestemmelser som er omtalt ovenfor 1. At disse nyanser ikke gjenfinnes i de meget knappe uttalelser hos Grotius som sjolovsforslaget av 1665 11-24 oppgir som kilde, er i og for seg förståelig. Så fremt Grotius’ uttalelser er ment å gi uttrykk for en regel om begrensning av rederansvaret i samsvar med abandonprinsippet, synes de imidlertid ikke å gi et helt riktig blide av dåtidens holländske rett. Uttalelsen som etter ordene gir uttrykk for abandonprinsippet, kan likevel ha fått så å si eget liv. Men Skepslegobalken kap. 12 §§ 2—4 og forarbeidene til disse bestemmelser er ingen direkte bekreftelse på dette. Det er nok slik at en av kildene til kap. 12 §§ 2—4 — sjolovsforslaget av 1665 11-24 — må antas å vxre inspirert av Grotius’ uttalelse selv om ordlyden i et hvert fall 11-24 (2) er hentet fra en annen holländsk bestemmelse. Men kap. 12 § 4 og dens forbiide i sjolovsforslaget fra 1665 11-23 viser at bestemmelsene i kap. 12 §§ 2—4 samlet sett bygger på et bredere og mer tradisjonelt holländsk materiale med utgångspunkt i eksekusjonsprinsippet. III. Abandonbestcmmelsene i Skepslegobalken kap. 16. 9. Skepslegobalken kap. 16 har tre setninger hvorav de to forste er gjengitt ovenfor 2. Den forste fastslår at både skipsforeren og rederne hefter for »Allt det en skeppare sluter, gör eller handlar i de ting som efter hans ämbete honom för trodde äro eller vara böro». Det dreier seg altså om en legal stillingsfullmakt, dog slik at også skipsföreren pådrar seg ansvar når fullmakten utöves. Ifolge den annen setning kan imidlertid rederne fri seg fra sitt ansvar ved å »avträda skeppet och dess redskap», med mindre de har påtatt seg et sxrlig ansvar ved avtale. Tredje setning er en prosessuell regel som forbyr sxrskilt soksmål mot skipsforer og rederne, men angir at avgjorelsen i soksmålet mot »den som man först tiltalat haver» skal vxre bindende for demalle. Etter sjolovsforslaget fra 1666 er det artiklene 11-27 og 11-30 i sjolovsförslaget fra 1663 som er kildene til Skepslegobalken kap. 16. Ifolge sjoWagner, Handbuch des Seerccht bind I, Leipzig 1884, s. 227 note 2.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=