Erling Selvig 196 slaget 1665 11-35 en avstandsfraktregel som ikke finnes i den romerske kilde det vises til. Abandonreglerne i Kap. 12 §§ 2-4 reiser vanskelige spörsmål. Som nevnt antok Holmbäck l.c. s. 12—14 at §§ 2—3 kom fra sjolovsforslaget 1665 artikkel 11-24, 2. og 3. setning, mens § 4 ikke hadde noe motstykke i forslaget. Artikkel 11-24 angir en uttalelse av Grotius som kilde, men som Holmbäck har påpekt, synes sidehenvisningen ikke å vxre riktig. Heller ikke hos Grotius finnes noen uttalelse som svarer til § 4. Forste setning i artikkel 11-24 er her ikke av interesse idet den ifolge Holmbäck ble inntatt i Skepslegobalken kap. 14 — noe henvisninger i sjolovforslaget av 1666 bekrefter riktigheten av. Skepslegobalken kap. 12 §§ 2—4 har i sjolovsforslaget fra 1666 sitt motstykke i kap. 12 §§ 2—3. Manuskriptet viser at § 3 opprinnelig inneholdt to setninger hvorav den siste til slutt ble skilt ut til en egen paragraf (§ 4). I manuskriptet er kildene til disse bestemmelser angitt samlet som »§ 23, 24», dvs. sjolovsforslaget fra 1665 11-23 og 11-24. Som anfört av Holmbäck har 11-24 intet motstykke til sjoloven fra 1667 kap. 12 § 4, og kilden til § 4 kan derfor bare ha vxrt 11-23. Vesentlig er imidlertid at 11-23 og 11-24 samlet anfores som kilde for kap. 12 §§ 2—4. Sammenhengen mellom alle tre paragrafer understrekkes forovrig i § 4, som etter sin ordlyd inneholder det prinsipp reglene i §§ 2—3 utspringer av. Forholdet skulle defor bli folgende: Utkast 1665 Utenlandsk kilde Utkast 1666 Sjolov 1667 GHR P 193 § 23 11-12 § 2 11-12 § 3 11-12 § 4 11-12 § 2 11-12 § 3(1) n-12 § 3(2) 11-24 (2) 11-24 (3) 11-23 HRD 28 7. Når det forst gjelder kap. 12 §§ 2—3 er det klart at bestemmelsene i hovedtrekk stemmer med den uttalelse av Grotius som Holmbäck viser til. Sxrlig i forhold til sjolovforslaget fra 1665 artikkel 11-24(2) og (3) fremstår imidlertid Grotius’ uttalelse somså knapp og unyansert at man kan komme i en viss tvil m.h.t. om Holmbäck’s oppfatnlng —og kildehenvisningen i sjolovsforslaget fra 1665 —gir en helt tllfredsstillende förklaring (ovenfor 3). Ved nxrmere undersokelse viser det seg også at den egentlige kilde til kap. 12 § 2 og sjolovforslaget fra 1665 11-24(2) visstnok er en bestemmelse i Antwerpen-kutymene fra 1582 (LIV-16) —en bestemmelse som i Grotius’ verk anföres somstötte for uttalelsen: " Grotius: Wedcrom mag een Bevragter volstaen met afstant te doen van’t ingeladen goet, sönder dat hy voort in de bedongen Vragt is gehouden; . . . -- Grotius l.c. s. 198 note 26.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=