194 Erling Selvig av kontraktsrettslig eller selskapsrettslig karakter. Den som har handler med skipsforeren må derfor etter kap. 46 »efterkomme sin skade hos skibet og ikke hos rederne, med mindre samme redere befatter seg med samme köbmandsgods». Kap. 46 inneholder altså en regel om begrenset rederansvar basert på eksekusjonsprinsippet. Tankegången er at skipsforeren selv har det personlige ansvar for avtalene, men at ansvaret — dersom skipsforeren ikke betaler og »skade» oppstår — dessuten (subsidixrt) kan gjores gjeldende ved dekningsaksjon mot skibet. Det mest karakteristiske ved kap. 46 er imidlertid den hegrunnelse bestemmelsen angiv for at rederne er uten ansvar: Skipsforerens evne til å disponere på redernes vegne er begrenset til å gjelde det skip og gods de har overlatt i hans besittelse. En tilsvarende ansvarsordning kommer også til uttrykk i sjoloven av 1561 kap. 56 som omhandler sammenstotsansvar og hovedsakelig har sitt forbiide i den holländske sjolov 1551 § 48. Mens den holländske regel kun angir at det skyldige skip skal svare erstatning, legger kap. 56 ansvaret på skipsforeren personlig, dog slik at skadelidte subsidixrt kan holde seg til skipet. Ingen av bestemmelsene sier imidlertid direkte at rederne er uten annet ansvar. Den hanseatiske recess 1614 X-2 har en identisk bestemmelse (formentlig inspirert av kap. 56), men tilsvarende regler om sammenstotsansvar finnes ikke i den svenske sjolov av 1667. Sjoloven fra 1667 har derimot i Skepslegobalken kap. 15 om lasteskadeansvaret helt den samme ordning av ansvaret (overfor 3 etter note 8). Ifolge sjolovforslaget av 1666 er det skepslegobalken art. 26 i sjolovforslaget av 1665 som er kllde til kap. 15. I sjolovforslaget av 1665 angis artikkel 11-26 å ha romerrettslig forbiide, dvs. Dig. 4.9 fr. 1 sq. De romerske kilder omtaler riktignok skipsforerens ansvar for lasteskader, men de inneholder ingen bestemmelser om et subsidixrt ansvar for skipet. Denne del av art. 11-26 må altså ha en annen kllde, formentlig 1 hanseatlsk eller holländsk sjorett, uten at dette er angitt. Forholdet er for så vidt det samme somnår det gjelder kildene til sjolovforslaget av 1665 art. 11-35 somomtales nedenfor 6. En ansvarsordning for lasteskadeansvaret lik Skepslegobalken kap. 15 finnes i Visby byrett III-3-9 §3. Pusslg nok er ordningen med personlig lasteskadeansvar for skipsforeren og subsidixrt ansvar for skipet klart uttrykt også i Consulato del Mare kap. 63 (18), 168 (141) og 227 (182), men i disse bestemmelser sles det uttrykkelig at rederne ikke hefter ut over sin skipspart. Det er imidlertid ikke påvist at Consulato del Mare har vxrt blandt kildene til den dansk-norske og den svenske sjolov, og en eventuell innflytelse på skandinavisk sjorett må i tilfelle ha vxrt indirekte, f.eks. via holländsk sjorett. Heller ikke er det påvist at Visby byrett er blandt kildene til den svenske sjoloven, men det er en del som taler for at Visby byrett
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=