Begrenset rederansvar 193 å anta dette.*® Også her dreier det seg om en selektiv og selvstendig resepsjon av formulerte regler fra utenlandsk lovgivning. Noen egentlige forarbeider som viser hvordan utarbeidelsen har skjedd, er imidlertid ikke tilgjengelige. Det svenske lovutkastet fra 1665 inneholder ingen henvisninger til den dansk-norske sjoloven fra 1561. Selv om man tar hensyn til at det nettopp hadde varrt krig mellom de skandinaviske land, kan dette virke noe overraskende. Det er likevel ikke utelukket at sjoloven fra 1561 kan ha hatt en viss innflytelse,^^ men likheter i teksten kan også skyldes at man har benyttet samme utenlandske kilde. Dette gjelder f.eks. regler om befrakterens rett til å fri seg fra ansvaret for frakten ved å overlate godset til skipsforeren, hvor klarligvis den holländske lov 1551 § 44 er benyttet som forbiide både for sjoloven av 1561 kap. 39 og Skepslegobalken kap. 4 § 3.^*^ Når det gjelder rederansvarets begrensning har sjoloven av 1561 en helt sxregen regel som ikke har sitt forbiide i noen av de hittil kjente kilder til loven. Hensett til den lovteknikk som ble benyttet ved utarbeidelsen av loven, er det imidlertid lite sannsynlig at kapitlet i sin helhet er en nyskapning. Bestemmelsen er interessant i denne sammenheng fordi den omhandler samme spörsmål som Skepslegobalken kap. 16, dvs. rederens ansvar for skipsforer-forpliktelser. »Kommer skipperen til fremmede lande og der gor nogen handel, det varre sig salg, kob, fragt eller hvad anden handel nasvnes kan, og har med brev og segl derudi forpligtet sine redere, som er hjemme, til at skulle svare og undgxlde, da er de ikke pllgtige at undga^lde udi nogen måde, fordl en skipper er ikke redernes gods margtig mere end har under hxnderne, som er det nxrvxrende skib og gods, som han har faret med. Men har nogen kobt, solgt eller handiet med skipperen, må han efterkomme sin skade hos skibet og ikke hos rederen med mindre samme hans redere befatter sig med samme kobmandsgods.» Teksten viser at utgangspunktet i et hvert fall ikke er romerrettslig. Mens Skepslegobalken kap. 16 inneholder den romerrettslige regel om at rederne hefter personlig for skipsforerens avtaler,er den dansk-norske regel den motsatte.-" Rederne er uten personlig ansvar »fordi en skipper er ikke redernes gods mxgtig mere end har under hxndene, som er det nxrvxrende skib og gods som han har faret med». Dette er et representasjonssynspunkt Selvig l.c. s. 80—93. Selvig l.c. s. 97. Holmbäck l.c. s. 6 synes å utelukke dette. Selvig l.c. s. 91 og 106—07. Jfr. Holmbäck l.c. s. 15 flg. -® Jfr. også Lubecker Ratsurteile, ed. Ebel (Göttingen 1955—58), b. III nr. 847 (1550) og III nr. 702 (1546), men se III nr. 676 (1546), sjerlig III nr. 702 som visstnok innebterer at ansvaret likevel kunne gjeres gjeldende mot skipet. 13
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=