192 Erling Selvig henvisningene de artikler i sjolovsforslaget fra 1665 som er benyttet som kilde}'^ For förståelsen av hvordan det nye og i formhelt forskjellige lovforslaget er bygget opp, er det for det forste vesentlig å legge vekt på rekkefolgen og plasseringen i margen når det gjelder henvisningen til 1665-utkastet. Henvisningene förekommer ikke — som i 1665-forslaget — ved innledningen til hver artikkel. Rekkefolgen og plasseringen kan derfor lettere vise hvilke av 1665-utkastets artikler som har vxrt kilde til de enkelte bestemmelser i de til dels lange artikler i 1666-utkastet og loven selv. For det annet har artikkeloverskriftene i 1665-utkastet hatt betydelig innflytelse på selve formuleringen av de enkelte bestemmelser i den nye teksten. Disse overskriftene er som nevnt en formulering i hjemlig lovsprog av hovedsynspunkter i de utenlandske kildene, og de er således av en annen type överskrifter enn de man finner i den endelige lovteksten. Det er lett å forstå at artikkeloverskriftene i 1665-utkastet ble benyttet på denne måten når man onsket å losrive selve hovedteksten fra det utenlandske materialet som var holdt i en stil helt fremmed for svensk lovsprog. Begge disse antagelser ble bekreftet da jeg i min bok The Freigt Risk sokte å klarlegge hvordan fraktreglene i Skepslegobalken, sxrlig kap. 12, var blitt bygget opp og hvilke utenlandske kilder reglene hadde.^'* Denne undersokelse gjelder også abandonbestemmelsene i Skepslegobalken kap. 12 §§ 2—4, jfr. kap. 4 § 3 og viser til dels andre resultater enn de Holmbäck kom til. Jeg skal nedenfor II og III soke å gi et samlet biide av kildene til bestemmelsene om rederansvarets begrensning i Skepslegobalken kap. 12 og 16. 5. Dansk-norsk sjorett ble kodifisert ca. 100 år tidligere gjennom Fredrik IFs sjolov av 1561. Også denne loven bygger vesentlig på holländske og hanseatiske kilder, til dels de samme som senere ble benyttet ved utarbeidelsen av det svenske sjolovsforslaget fra 1665, men innslaget av romersk rett er langt mindre enn i den svenske loven.Nasjonale kilder har også hatt en viss betydning. Lovteknisk står den dansk-norske loven stort sett på samme nivå som sjolovsutkastet fra 1665, men den dansk-norske loven er ikke preget av noen fast systematisk oppbygning. Loven er blitt utarbeidet ved en utvelgelse, sammensetning og redigering av et utenlandsk materiale stort sett på samme måte som sjolovsforslaget fra 1665. De undersokelser jeg har foretatt av fraktreglene i sjoloven fra 1561 gir et godt holdepunkt for Selvig i SvJT 1963 s. 284—85. Selvig, op.cit note 4, s. 93—107. Selvig l.c. s. 41.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=