Begrenset rederansvar 191 4. Den svenske sjdIov av 1667 er i mange henseender et enestående lovarbeide. At det også föreligger sa:rdeles utforlige opplysninger om tilblivelse og kilder, gjor ikke denne sjorettslige kodifikasjon fra det 17. århundre mindre interessant. Det sentrale dokument er et lovutkast fra 1665. Dette inneholder ved de aller fleste artikler utforlige kildehenvisninger til den utenlandske lovgivning eller litteratur hvorfra de enkelte bestemmelser er bentet, og det er vesentlig holländsk, hanseatisk og romersk materiale som har vxrt benyttet. Den enkelte bestemmelse er i hovedsak en avskrift av en utenlandsk regel, men de enkelte artikler er oftest satt sammen av regler med forskjellig opphav. Det har utvilsomt funnet sted en meget selvstendig utvelgelse, sammensetning og redigering av det utenlandske materialet. Den utenlandske innflytelse kommer altså ikke via rettspolltiske prlnslpper, men får karakter av svensk resepsjon av formulerte regler fra fremmed lovgivning eller litteratur. Utkastets artikler er imidlertid gitt överskrifter som i tradisjonelt svenskt lovsprogs knappe stil formulerte den hovedregel en artikkel ga uttrykk for. Disse representerer en helt selvstendig innsats som skulle få stor betydning for sjolovens endelige utforming (se nedenfor). Det er grunn til å tro at kildehenvisningene stort sett kan tillegges positiv troverdighet. De enkelte bestemmelser i utkastet ligger som nevnt ordlydmessig oftest meget nasr opp til en oversettelse av det utenlandske kildested, og kontrollen er for så vidt forholdsvis enkel. Det er nok derimot en del som taler for at kildehenvisningene ikke alltid er helt uttommende. Det kan varre benyttet kilder som ikke er angitt, men hensett til den lovteknikk som ble benyttet, må det i tilfelle vasre kilder som i substans og ordlyd ligger svicrt nxr sjolovsforslagets egen tekst. Ut fra dette mener Holmbäck l.c. s. 15 flg. at abandonbestemmelsen i Skepslegobalken kap. 16 har sitt grunnlag i en uttalelse av Grotius til tross for at sjolovsforslaget fra 1665 ikke angir dette. Det er en påtagelig forskjell på lovutkastet fra 1665 og loven slik den ble vedtatt i 1667. En vesentlig redaksjonell omarbeiding har funnet sted. Loven er holdt i et knapt svensk lovsprog og en ny systematikk er blitt valgt. Som vi skal se har denne gjennomarbeidning av materialet — ikke helt uventet — også fort til en del endringer i substans. Hvorvidt dette har varrt tilsiktet eller ikke er det ikke lett å si noe sikkert om, men at viktige endringer er foretatt, fremgår klart. Nokkelen til förståelsen av hva som har skjedd under behandlingen av lovutkastet fra 1665 og frem til vedtagelsen av loven i 1667, finnes forst og fremst i det sjolovforslag fra 1666 som er nevnt ovenfor. Dette utkast ligger meget nxr lovteksten, og viser at det senere kun ble foretatt enkelte mindre endringer. Også i dette utkastet har man —naturlig nok — gjennomfort prinsippet om kildehenvisninger, men denne gang gjelder
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=