Erling Selvig 190 vil bestemmelsene vazre i samsvar også med Skepslegobalken kap. 15 — dersom dette er en begrensningsregel, og abandoneringen av sjoformuen blir redusert til kun et teknisk hjelpemiddel i gjennomferingen av et cksekusjonsrettslig prinsipp. I den holländske dom som nevnes ved note 7, ble det således antatt at abandonering ikke var noen betingelse for ansvarsbegrensning.^ Det er Corens omtale av denne dom som angis som kilde til begge de uttalelser av Grotius som ifolge Holmbäck er forbilder for de svenske bestemmelser.^® Dessuten ligger det ncer å anta at regler om begrensning av kontraktsansvar — slik som Skepslegobalken kap. 12 og 16 — har sitt grunnlag i kontraktsrettslige, eventuelt selskapsrettslige betraktninger. Som ordlyden i Skepslegobalken kap. 12 § 4 viser, kan ansvarsbegrensning basert på kontraktsrettslige synspunkter meget vel utformes i samsvar med eksekusjonsprinsippet (nedenfor 8). Tilsvarende vil selskapsrettslige betraktninger naturlig lede til ansvarsbegrensning basert på eksekusjonsprinsippet, dvs. til ansvar begrenset til selskapsandel. Den uttalelse av Grotius som ifolge Holmbäck l.c. s. 19 er forbiide for de svenske regler om rederens ansvar for skipsforerforpliktelser, omhandler i virkligheten abandonering av rederiandel, og den förekommer i et avsnitt som forst og fremst gjelder den enkelte reders ansvar i partrederiforhold.^ Det er mulig at man i et partrederi må likstille rederiandel og skipspart, i et hvert fall praktisk sett. I alle tilfelle gjelder imidlertid Skepslegobalken 16, og den tilsvarende bestemmelse i sjolovsforslaget fra 1665, avståelse av skipet, noe som forutsetter at rederne handler i fellesskap. Den uttalelse av Grotius som ifolge Holmbäck l.c. s. 14 er forbiidet for Skepslegobalken kap. 12 §§ 2—4 gjelder også avståelse av skipet, men der er det skipsforeren som kan fri seg for ansvaret for solgt gods ved å avstå skipet, noe som skulle tyde på at rederne ikke var ansvarlig i dette tilfellet. Etter lovteksten og sjolovsforslaget 1665 II—24 blir også rederne fri for ansvar hvis skipet avstås. Endelig er henvisningen i Skepslegobalken kap. 16 til at et videregående ansvar kan folge av sasrlig avtale, i samsvar med Skepslegobalken kap. 12 § 4, men regelen har intet motstykke i uttalelsene hos Grotius. For det fjerde bygget Holmbäck sine undersokelser på ufullstendige opplysninger om forarbeidene til sjoloven av 1667. Han kjente sjolovsforslaget av 1665, men bindeleddet mellom dette og loven i sin endelige form — sjolovsforslaget av 1666 —ble forst kjent i 1960.^- ® Holmbäck l.c. s. 24. Grotius l.c. s. 148 note 44 og 198 note 27. Grotius l.c. s. 148. Se Palmgren i SvJT 1960, s. 25 flg. og Selvig i SvJT 1963 s. 284—85.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=