Begrenset rederansvar 189 utformet. Egentlige ansvarsbegrensingssystemer, basert på globalbegrensningsprinsippet, er en langt nyere företeelse. I England og i de nordiske land, f.eks., er det forst ved lovgivning i 1890-årene at man får et samlet systematisk regelverk om rederansvarets begrensning. Tilbake blir likevel spörsmålet om de svenske bestemmelser bygger på ahandonprinsippet, (som hevdet av Holmbäck) eller om det tross alt er eksekusjonsprinsippet som har vairt grunnlaget. For det annet, bestemmelsene om begrenset rederansvar i sjoloven av 1667 gjelder bare kontraktsansvar, dvs. rederens ansvar overfor befrakteren eller noen som skipsforeren har sluttet avtale med. Erstatningskravene, som idag er de viktigste i begrensningssammenheng, horer man intet om. Den tilsvarende franske bestemmelse om rederens ansvar for skipsforeren ble merkelig nok antatt forst og fremst å gjelde deliktsansvar. At også kontraktsansvar var omfattet, ble först klargjort ved en lov i 1841.** Også i holländsk rettspraksis fra ca. 1630 er ansvarsbegrensning gjennomfort for kollisjonsansvar, men da i den form at kravet bare kan kreves dekket i skipets verdi.' I den uttalelse av Grotius som ifolge Holmbäck er kilden til Skepslegobalken kap. 16, hevdes det at rederen kan begrense sitt ansvar overfor befrakteren for skipsforerens forsommelse ved å abandonere sin rederiandel,^ men denne regel kom ikke inn i loven, jfr. dog kap. 12 § 3 som gjennom tilfoyelsen av ordene »annet dylikt» til slutt ble svxrt så generell. Heller ikke forovrig har sjoloven fra 1667 uttrykkelige regler om begrensning av rederens ansvar for forsommelser i eller utenfor kontraktsforhold. En slik regel kan imidlertid ha kommet til uttrykk i Skepslegobalken kap. 15. Kapitlet pålegger skipsforeren personlig ansvaret for lasteskader, men gir befrakteren i mangel av betaling rett til å soke dekning »uth aff sielffwe Skipet och thess Redskap». Denne bestemmelse sier ikke uttrykkelig at rederen ikke hefter ut over skipet, og har for så vidt sin parallell i tidligere dansk-norsk og hanseatisk rett (nedenfor 5). Dersom vi her står overfor en regel om begrenset rederansvar, bygger den imidlertid klarligvis på eksekusjonsprinsippet. For det tredje kan det reises spörsmål om ikke grunnlaget for abandonbestemmelsene i Skepslegobalken kap. 12 og 16 egentlig var det synspunkt at de krav det her gjelder bare kan kreves dekket av sjoformuen. I så fall ® KL.ESTAD l.C. S. 11. ^ CoREN in supremo senatu Hollandiae, Zeelandiae, Frisiae, dum viveret assessoris, observationes remm . . . No 40, jfr Holmbäck l.c. s. 24—26. ® Jfr. også den dansk-norske sjolov 1561 kap. 56 som har sitt forbiide i den hollandske sjolov 1551 § 48, men ingen av disse bestemmelsene sier uttrykkelig at rederen ikke hefter ut over skipets verdi. Holmbäck l.c. s. 19 jfr. Grotius, Inleydinge tot de Hollandtsche Regtsgeleertheit, Dordrecht 1644, s. 148 ved note 40.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=