Begrenset rederansvar 187 dominerende, men realiteten i en slik grense berodde på om det var verdien for eller etter ulykken som skulle vxre avgjorende. Tonnasjeprinsippet ble utviklet i England forst i midten av det 19. århundrede. For å unngå tvist om beregningen av skipets verdi fastsatte man i loven et belop pr. tonn som man antok svarte til dåtidens gjennomsnittlige skipsverdi. Dette engelske system slo igjennom internasjonalt ved begrensningskonvensjonen av 1957, som i 1964 ble inkorporert i sjolovens kapitel 10. Tonnbelopene har nok endret seg noe siden 1850-årene, bl.a. fordi utgångspunkter nå er ansvarsforsikringsbetraktninger og ikke antatt skipsverdi. Utenfor England ble ansvarsbegrensning basert på skipsverdien etter ulykken, gjennomfort på to ulike måter. I en del land, f.eks. de nordiske, var utgångspunkter at rederen ikke heftet personlig for de krav som var undergitt begrensning. Rettslig sett kunne disse bare kreves dekket i visse av hans aktiva, dvs. s)oformuen som bestod av skipet og frakten for reisen. Til gjengjeld hadde kravene sjopant —legalpant —som ga fortrinnsrett til dekning i sjoformuen. Hos oss er dette systemet ofte betegnet sjopantesystemet. Sjopantreglene kan imidlertid ha selvstendig betydning uten hensyn til begrensningssystem, og det er forsåvidt riktigere å tale om eksekusjonssystemet. I andre land, f.eks. i Frankrike og senere i USA, ble ansvarsbegrensning basert på skipets verdi gjennomfort ved ahandonsystemet. Rederen hefter personlig for de krav som er undergitt ansvarsbegrensning, men ansvaret kan begrenses ved abandonering av sjoformuen til kreditorene. Disse kan så få dekning av sjoformuens verdi i samsvar med sjopantreglene. Abandonsystemet kom til uttrykk i den franske sjofartsordinansen fra 1681, hvor det i art. 2-8-2 heter at rederen svarer for skipsforerens handlinger, men kan fri seg ved å abandonere skip og frakt: »Les propriétaires de Navires seront responsables des faits du Maistre; mais ils en demeureront déchargés en abandonnant leur Båtiment et le Fret.» Regelen ble senere opptatt i Code de Commerce art. 216, og vant deretter innpass i en rekke land som baserte sin handelsrettslovgivning på denne lovbok. 2. Den svenske sjoloven av 1667 har også enkelte bestemmelser om begrenset rederansvar. Disse artikler, som finnes i Skepslegobalken, er etter vanlig oppfatning i samsvar med ahandonsystemet.^ I Skepslegobalken kap. 16, som har meget til felles med den franske bestemmelsen fra 1681, bestemmes: ^ Se sa^rlig Holmbäck, Studier i äldre sjörätt, Uppsala Universitets Årsskrift 1926, Juridik 2.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=