Rättshistorisk undervisning — Norge (Bergen) Men etter omfattande drafting og utgreiing i ein séerskild studieordningskomité som la fram si tilråding i 1976, er det frå 1977 innfart eit nytt eksamensreglement med tilhayrande studieplan for det juridiske embetsstudiet i Bergen. Det inneheld ein god del nytt og avvikande, både i have til tidlegare ordning som framleis er gjeldande for Oslo og jamfart med dei studiereformer som er under utarbeiding der. Det har vore viktig for Bergens-miljaet å finne framtil ei studieordning som haver med eigne faresetnader og intensjonar, og det er sett som ein fagleg stimulans å markere ein viss Bergensprofil vitskapleg og pedagogisk. Det er meint å kunne gjerast utan at det skal fare til nokon sxrleg skilnad anten i kunnskapskrav eller kvalitetsnivå etter fullfart embetsstudium ved dei to Ixrestadene. Gängen i og oppbygginga av studiet vil derimot bli ulik. I motsetning til det gamle byggeklossystemet der den samla fagkrinsen var inndelt i 3 blokker på same fagnivå, er den nye Bergens-ordninga basert på eit trappetrinnsystemmed eit tilpassa innfaringsstudiumi grunnfaget og stigande fagleg progresjon i dei to fylgjande avdelingane. a) I grunnfaget er med eit breitt utval av både privatrettslege og offentlegrettslege fag, med hovudvekt på kjapsrett, erstatningsrett med trygderett 1, statsrett og forvaltningsrett 1, og dertil visse ailment orienterande fag som rettssosiologi og elementa^r metodelarre. b) I fyrste avdeling kjem så eit grundigare studium av i fyrste rekkje dei sentrale privatrettslege faga, med arve- og familjeretten, avtale- og kravsretten, tings-, pante- og konkursretten og erstatningsrett med trygderett 2. Til denne avdelinga hoyrer også rettshistorie og nokre meir spesielle disiplinar, som sjorett, åndsrett, selskapsrett, arbeidsrett, ekspropriasjonsrett og internasjonal rett. I tillegg til dei obligatoriske faga skal studenten velje eit sicrskilt emne som valfag. c) I andre og avsluttande avdeling er hovudvekta lagt på dei sentrale offentlegrettslege faga. Her kjemsåleis folkeretten, strafferetten, prosessen, statsrett og forvaltningsrett 2, skatterett, sosialrett, sosialokonomi og rettskjeldel^ra. Det skal dessutan veljast eit sierskilt spesialfag, som har eit noko storre omfång enn valfaga i fyrste avdeling. Som eit alternativ til spesialfag kan studenten velje å skrive ei srcravhandling på 40—60 sider om eit sjolvvalt emne. Eit anna alternativ er å dokumentere praktisk juridisk arbeid som studenten har utfört og tilrettelagt for vurdering ved ein särskild praksisrapport. Rettshistorie er såleis obligatorisk i fyrste avdeling. Det er her tenkt fyrst og fremst someit utdjupande og perspektivskapande fag i sjolve rettsstudiet. I det obligatoriske faget vil det bli kravt kjennskap til hovuddraga i den allminnelege rettshistoria, og det skal leggjast sasrleg vekt på utviklinga i norsk rett og på bakgrunnen for det gjeldande rettssystem. Inntil vidare blir studentane somgrunnlag tilrådt å lese Knut Robberstad: Rettssoga /, kombinert med Strahl: Makt och rätt, og Juul: Hoved223
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=