220 Gudmund Sandvik direkte frå eksamensbordet og til eit domarsete og dessutan til å vera skiftedomar og til å fora grunnboka. Da må ein ha eit allsidig, ikkjespesialisert studium bak seg. Det er sett på som ei roff, men ideell praktisk skolering å vera domarfullmektig i eit og eit halvt år (ved ein domstol i forste instans). Difor er det realistisk å rekna med at berre i unntakstilfelle vil juridiske studentar levera eit sjolvstendig vitskapleg arbeid til eksamen. Mi von —eller draum —har vore å få til eit miljo der slike spesielt interesserte 3. avd. studentar kan vanka saman med historle-hovudfagsstudentar som arbeider med rettshistorisk forskning. Som nemnt skal vi eksperimentera med to mindre valfrie fag eller emne i 2. evd. Dei skal vera sa:rs kortfatta, omlag halvparten av eit spesialfag eller ein månads studietid. Eg har foreslått praktisk skrift-og arkivkunnskap som eit slikt suppleringsfag. Det er tenkt som ein reiskap for praktiserande juristar, slik at dei sjolvstendig kan bruka våre rettsarkiv från 1600-tallet og seinare. Kort sagt: Faget rettshistorie er eit bifag i norsk juristutdanning, men det har ein sikker plass og er ikkje truga på nokon måte. Vesentlege forbetringar av faget må skje gjennom nye la:reb0ker. Forskningsmessig i Norge har faget si framtid i ei tilknytning til studiet av förtida generelt. Eg prover difor å knyta spesialfaget rettshistorie og sa:ravhandlingane til allmenn historie. Zusammenfassung Rechtsgeschichte als Lehrfach in Norwegen und speziell in Oslo Gegen Ende dieses Jahrzehntes werden fiir die Jurastudenten in Oslo und Bergen unterschiedliche Studienpläne erlassen. Damit wird die norwegische Juristenausbildung zumersten Mal heterogen. In Oslo umfaBt das Studium normalerweise 5 1/2 Jahre. Sein erster Abschnitt dauert zusammen mit dem Examen philosophicum 1 1/2 Jahre, der zweite und der dritte Abschnitt jeweils 2 Jahre. Im ersten und zweiten Abschnitt werden hauptsächlich privatrechtliche Fächer sowie Verfassungsrecht und Rechtsquellenlehre studiert, der dritte Abschnitt gilt im wesentlichen öffentlich-rechtlichcn Fächern. Die Rechtsgeschichte ist ein Pflichtfach und gehört in den zweiten Studienabschnitt; hier gilt jedoch die Einschränkung, daB alternativ zur Rechtsgeschichte
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=