klassejuss, rettferdighet og rettsstat Regjeringens og arbeiderpartiets forslag kom opp til debatt i odelstinget 10. juni. Høyre gikk imot enhver form for amnesti. Justiskomiteens formann, Olav Fjalstad sa at«hvis man i dag går til vedtakelsen av en amnestilov, så kan det bli første skritt på et temmelig skrått plan, nemlig svekkelse av lovgivningsmakten og dermed også samfunnsmaktens autoritet.»35 Han betvilte også arbeiderbevegelsens vilje til forsoning: «Skulle det være tale om amnesti i dette tilfelle: å rekke ut en forsonende hånd – da må forutsetningen være den, at samfunnets hånd blir mottatt med det samme sinnelag, hvormed den blir rakt ut, man må ikke med grunn kunne frykte for at der skal være gjemt noen dolk i togaen hos den annen part.» Amnestiloven ble vedtatt mot høyres og bondepartiets stemmer. For arbeiderpartiet var det den endelige seier over voldgiftsloven og kriminalisering av streikeretten. De streikende bygningsarbeiderne hadde «vist at det var noen tydelige grenser for hvor langt statsmakten kunne gå i sine forsøk på å tukte og tøyle fagbevegelsen,» skriver Jonas Bals i sin store bok om streikevåpenet.36 Nå gjensto kampen mot den andre delen av tukthusloven, kriminaliseringen av tiltak mot streikebryterne. Voldgiftslovens historie viser både noe om rettens begrensninger og om hvordan rettens autonomi trues når den brukes som kampmiddel i kampen mellom sterke samfunnsinteresser. Voldsgifteloven og de andre endringene i reglene om arbeidskamp var klart partiske og favoriserte arbeidsgiverne på bekostning av arbeidstakerne. Streik skulle ikke lenger være et legitimt middel for arbeiderklassen, og tiltak for å gjøre streikevåpenet effektivt og å støtte det ble kriminalisert. Arbeidsgivernes kampmidler ble ikke rørt, og arbeidsgiverne kunne fortsatt svarteliste oppviglere og andre de anså som uønsket uten rettslige sanksjoner. Resultatet 35 Stortingstidene, forhandlinger i odelstinget 10. juni 1929 s. 494. 36 Jonas Bals, Streik! En historie om strid, samhold og solidaritet, Res Publica Oslo 2022 s.239 83 En styrking av rettsstaten
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=