hans petter graver for å forhindre streiken. Samtidig fikk straffeloven § 222 om tvang et nytt ledd som gjorde det straffbart å søke å hindre folk i å arbeide.4 Slik bestemmelsene var utformet kriminaliserte de bruken av fagbevegelsens viktigste kampmiddel, streiken. Lovgivningen var og ble oppfattet som direkte organisasjonsfiendtlig, som virkemiddel for å knuse fagbevegelsensmakt. Den såkalte tukthusloven var egentlig tre lover. For det første nye regler i arbeidstvistloven som utvider og skjerpet straffansvaret for deltakelse og oppfordring til ulovlige streiker og som gjorde fagforeningene økonomisk ansvarlig for tap arbeidsgiveren led ved aksjonen. For det andre tilføyelse av et nytt kapittel i loven om tvungen voldgift i interessetvister. Dette fratok arbeiderne lovlig mulighet til å bruke streik for å fremme sine lønnskrav. Og endelig en tilføyelse til straffelovens § 222 om tvang som kriminaliserte nærmest ethvert tiltak for å påvirke streikebrytere til ikke å bryte den soliditeten som var nødvendig for en effektiv streik. Dermed kunne selv ikke arbeiderne som var i lovlig streik hindre at arbeidsgiveren tok inn andre arbeidsvillige i deres sted. På denne måten mistet streikevåpenet sin kraft samtidig som det ble kriminalisert. Den viktige lovgivningen om mekling, voldgift og opprettelsen av arbeidsretten fra 1915 sprang ikke ut av noen fiendtlig tankegang overfor arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidstvistloven ble ikke oppfattet som en unntaks- eller klasselov som var ment å hindre en gjennomføring av arbeiderbevegelsens krav.5 Lovene var bygget opp over den praksis som hovedorganisasjonene selv hadde utviklet, og de var ikke inngjerdet av strenge straffebud. Dette endret seg med tukthusloven i 1927. Den 4. juli 1924 la Regjeringen Berge frem en proposisjon om forandring av straffeloven og en proposisjon om forandring av arbeidstvist4 Se Hansteen, Tukthusloven, Oslo 1927, som også inneholder et opptrykk av de aktuelle lovene. 5 Gunnar Ousland, Fagorganisasjonen i Norge 2 De store kamp-åra 1921–1931, Tiden, Oslo 1975 s. 328. 68 Tukthusloven
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=