Dag Michalsen 162 heter i Finnmark. Forskningen har imidlertid et perspektiv og et omfång som går langt utöver det somer vanlig for såkalte ‘lovforarbeider’. Samlet sett er jeg fristet til å si at dette representerer kanskje den mest interessante rettshistoriske forskning som er gjort i Norge de siste tiårene. Den blir heller ikke mindre spennende gjennom de politiske, etniske og kulturelle sammenhenger og meningsforskjeller av mange slag somden rettshistoriske forskningen her er del av. 9. Avslutning Avslutningsvis vil jeg bare gjore folgende tre korte bemerkninger. (1) Det er et kjennetegn ved norsk rettshistorisk forskning i den nevnte vide betydning at den föregår på forskjellige institusjoner, og i et relativt lite forskningssamfunn må det nodv'endigvis også va;re slik. Det finnes heller ikke szerlig ordninger som varetar koordinering eller utveksling av den rettshistorisk forskning som faktisk föregår, noe som nok henger sammen med at forskningen er for heterogen. Ved de tre juridiske fakultene, Oslo, Bergen og Tromso, er det i dag bare Oslo somhar ett helt professorat utelukkende tillagt faget. I Bergen ble protessoratet etter Nygård gjort omtil en professor Il-stilling. Alle stedene har nylig innfort nye studieordninger, og rettshistorien er sikret plass i all tre, om enn noe annerledes i forhold til tidligere. Men det er fortsatt det europeiske perspektiv som dominerer i de l^eringskravene som er fastsatt for faget. Det er et begynnerfag ved alle tre Isererstedene (minst omfattende i Oslo); i Oslo kommer rettshistoriefaget imidlertid tilbake senere i studiet, dels som et relativt kortfattet obligatorisk kurs, dels somett av fire store obligatoriske valgfag det må velges mellom (rettsfilosofi, rettshistorie, rettssosiologi, rettsokonomi). Samlet sett kan nok rettshistorien ha styrket sin stilling i Oslo, men kanskje svekket sin stilling noe ved de to ovrige fakultetene. Men meget avhenger av hvorledes faget drives og profileres. (2) Et séerkjenne ved en god del rettshistorisk forskning i Norge er dets ‘nasjonale’ perspektiv. Det er relativt lite av systematiske bearbeidelser av nordiske — for ikke å snakke om- almeneuropeiske sammenhenger. Dette er et problem, men det finnes også en tiltakende bevissthet omat dette forskningsproblemet lar seg overvinne. Norges stilling utenfor Den europeiske union har mange sider, men det er å håpe at dette ikke virker inn på problemstillinger og temavalg i rettshistorisk forskning. Gjennomen rekke institusjonelle ordninger er Norge i alle fall på mange nivåer knyttet til europeisk forskning. (3) Det er meget vanskelig - ja kanskje umulig - å oppstille fruktbare kriterier for å avgjore om visse rettshistoriske temaer eller perioder er mer eller mindre overrepresentert i forhold til andre i den foreliggende norske rettshistoriske forskning. Og det kan gis gode saklig grunner for å stimulere til fort-
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=