Dag Michalsen 160 historisk-sosiologisk analyse av det norske rettssystemets institusjoner og materielle regelverk, s^erlig fra 1800-tallet og opp til idag. Bokens sasrlig kvalitet er selvsagt ikke de historiske analysene somsadanne, men hvorledes disse blir integrert på en forklarende måte innenfor rammen av bans (eklektiske) rettssosiologiske teori. - Et belt nytt arbeid innenfor denne genren er en god del partier i Inger Johanne Sands ‘Styring av kompleksitet’ (1996).^^ Delvis forutsetter bennes bruk av rettssosiologiske modeller, slik somNiklas Luhmanns, en god del historisk stoff; delvis består hennes bok av en inngående samtidsrettshistorie hva angår endringer i rettslige former for statlig rammestyring de siste tiårene. Og denne samtidsrettshistorien er også å forstå somhistorisk-empirisk etterproving av fruktbarheten av de nevnte makromodeller. 7. Rettsvitenskapshistorie, sirlig 1800-tallets Somjeg nevnte ved omtalen av litteraturen om‘rettsstatsdebatten’ har den også gitt bidrag til vår kunnskap om aspekter ved norsk rettsvitenskap på 1800tallet. Både Jens Arup Seips, Anne-Lise Seips,-'-'' Rune Slagstads og Oystein Sorensens arbeider må her fremheves. Også andre har belyst interessante aspekter ved og sammenhenger mellom juridisk tenkemåte og politiske kontekster, det gjelder f.eks. Tove Stang Dahls bok ‘Barnevern og samfunssvern’ fra 1978 der hun bl.a. undersöker fremveksten av norsk kriminologi rundt århundreskiftet.-^'* Mer omfattende og systematiske undersokelser av de metodiske programmer som kjennetegnet norsk rettsvitenskap på 1800-tallet er ennå ikke skrevet, (og i all fall ikke publisert). Men det er grunn til fremheve min finske kollega Lars Björnes viktige komparativt anlagte rettsvitenskapshistoriske arbeider omnordisk rettsvitenskapelig rettssystemforståelse og rettskildeteori, arbeider somogså kaster nytt lys over norsk teoriutviklingpå 1800tallet.Ved Avdeling for rettshistorie ved Universitetet i Oslo er det skrevet en rekke studentavhandlinger somhar bidratt til okt kunnskap omnorsk juridisk tenkning og rettsliv og rettskultur mer generelt i perioden. Inger-Johanne Sand, Styring av kompleksitet. Rettslige former for statlig rammestyring og desentralisert statsförvaltning (1996), se sammenhengen mellom kap. 3, 7 og hele del IV. Anne-Lise Seip, Vitenskap og virkelighet. Sosiale, okonomiske og politiske teorier hos T. H. Aschehoug 1845 til 1882 (1975) kap. IX. Tove Stang Dahl, Barnevern og samfunnsvern (1978). Lars Björne, Nordische Rechtssysteme (1987) og Björne, Nordisk R.ättskcällelära. Studier i rättskälleläran på 1800-talet (1991) (se også nedenfor note 38). Det samme gjelder hans påhegynte fremstilling av nordisk rettsvitenskapshistorie. Fra senere år nevnes: Dag Michalsen, Ugeblad for Lovkyndighed 1861—1870 — en innholdsanalyse (publisert 1983);/orw Holme, Fra amtmann til statsadvokat (publ. 1985); Anne-Lise Ryel, Bak lukkede dorer (upubl. ms 1987) om prejudikatlarre og -praksis i Hovesterett på 1840-tallet; Catrine Steinland, Omlosninger av arbcidskonflikter i norsk rett fremtil 1915 (publ. 1994); .47e Zachariassen, De hemmelige voteringsprotokoller i Hoyesterett 1815-1863 (publ. 1995); Sigrid Stokstad, Generalprokuror Henrik Stampe og maktfordelingsLvren (publ. 1995), - alle under Gudmund Sandviks veiledning. 36
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=