Norsk rettshistorisk forskning de siste tiårene 159 turrettslige komponenter. Det gjelder alle de sentrale juristnavnene på norsk 1800-tall: Frederik Stang, A. M. Schweigaard, Torkel Halvorsen Aschehoug, Francis Hagerup. I saerlig fokus har tolkningen av domstolens provingsrett med stortingslovers grunnlovsmessighet stått: Mot Seips entydige politiske tolkning av den nye statspraksis som svar på parlamentarismen innforing i 1884 har Slagstad, og senere EivindSmith, vist til dets ideologiske tilknytning til rettsstatstanken og konsekvent nok derfor også til provingsrettens lange forhistorie fra for 1880-tallet.-29 Også andre forfattere har benyttet rettstatsmodellen i sine historiske rekonstruksjoner. Det gjelder f.eks. 0ystein Sorensen somi et viktig arbeid fra 1988, omSchweigaards politiske tenkning, fremstiller Schweigaard som en modernisator somkjennetegnes både av oppfatningen om de rettsstatlige begrensninger ved statens virke og av oppfatningen om en relativ aktiv infrastrukturbyggende stat.^° 6. Sosiologisk rettssystemhistorie En rettshistorie av et helt annet slag, og som enkelte nok ikke ville gi betegnelsen rettshistorie i det hele tatt, er det jeg vil kalle sosiologisk rettssystemhistoric. Med det sikter jeg til undersokelser somuttrykkelig bygger på overordnete sosiologisk funderte forklaringer på rettens endringer, gjerne förstått somhelt rettssystem. Denne forskningener knyttet til den ‘tradisjon’ av evolusjons- eller stadieforståelse av retten som forbindes med så forskjellige navn som Maine, Marx, Durkheimog Weber, og senere. Parson, Habermas, Foucault og Luhmann. Det er lett å konstatere at en god del rettshistorisk forskning benytter seg av forskjellige makromodeller for beskrivelse og förklaring av rettens endring eller utvikling. Det spörsmål som skal stilles i det folgende er ikke om slike modeller har virket inn på rettshistorisk forskning, noe som altså er temmelig opplagt. Spörsmålet er omdet finnes en norsk rettssystemhistoric, også av en viss faghistorisk karakter. Med faghistorisk karakter sikter jeg saerlig til at de historiske data sominngår i fremstillingen er bearbeidet relativt selvstendig iht faghistoriske kriterier. Men ‘kravene’ til dette kan ikke stilles på samme måte her somi ‘ren’ rettshistorie, bl.a. fordi formålet delvis er et noe annet. I norsk litteratur peker ett navn seg sirlig ut, og det er Vilhelm Aubert. Hans rettssosiologi består også av en god del historiske studier, sasrlig gjelder dette norsk juridisk profesjonshistorie.^i Og det posthumt utgitte arbeid ‘Continuity and Development’ fra 1989 kjennetegnes av en gjennomgående Rune Slagstad, Provingsretten i det norske systemi: Nytt NorskTidsskrift (1989) s. 333-356 og EivindSmith, Hoyesterett og folkestyret (1993) del IV. Qystein Sorensen, Anton Martin Schweigaards politiske tenkning (1988) sjerlig kap. 7 og 8. Sammenfattet bl.a. i VilhelmAubert, Rettens sosiale funksjon (1976) del 4 Aubert, Continuity and Development. In Lawand Society (1989) Part three.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=