Dag Michalsen 154 batter som er fart i vårt århundre, og sombl.a. har dreid seg omhvorledes middelalderlovgivningen gir grunnlag for slutninger om samfunnsforhold, også i tid lenger bak i norsk historie.^ I den siste laereboken i rettshistorie ved Det juridiske fakultet i Oslo har Gudmund Sandvik nylig gitt en fin översikt over lovgivning og rettsinstitusjoner innvevd i politiske og sosiale kontekster.^ Et saerkjenne ved hans fremstilling er det konsekvente oppgjor med det ‘germanske’ perspektiv på middelalderlovgivningen. Han forstår landskapslovene og Landsloven (fra 1274—76) farst og fremst somuttrykk for den nye samfunnsstruktur på 1200tallet, med sterk konge- og kirkemakt; lovgivningen var altså ikke resultat av en intern evolusjon av norsk lovgivning fra gammel ‘germansk’ tid. Dette standpunktet deler han som kjent med flere andre nordiske middelalderforskere. Dette synet er også med på å diktere svaret på det gamle sparsmålet omnår lagtingslovene farst ble nedskrevet: Tidligst på begynnelsen av 1100-tallet, mest sansynlig rundt 1150, konkluderer Sandvik, som legger stor vekt på den almeneuropeiske sammenheng lovene må sees somdel av. Dette standpunktet er imidlertid slett ikke enerådende. Blant annet plasserer filologen Magnus Rindal den farste skriftfestning for Gulatingsloven så langt tilbake sompå tidlig 1000-tallet, og falger her uttrykkelig Knut Robberstads oppfatning.^ Og i innledningen til den nye oversettelsen av Frostatingsloven daterer Sandnes og Hagland den tidligste skriftfestingen av Grågås (dvs. den eldre Frostatingslovboken) til slutten av 1000-tallet.Robberstads bemerkning — «Men det kan enno gjerast meir gransking i dette emnet» - har fortsatt relevans. Et tema som er blitt viet en del oppmerksomhet blant norske middelalderhistorikere er lovgiverrollen i norsk hay- og senmiddelalder. I en viss forstand er dette en norsk utlaper av det klassiske sparsmålet om graden av ‘lovgivningspositivisme’ ved lagtingenes, kirkens og senere kongemaktens, lovgivning. Sa^rlig har historikeren Kåre Lunden gjort Fritz Kerns beramte teser om middelalderens rettsideologi, somtilsa en oppfatning om en uforanderlig rett, til en förklaringsmodell på norsk lovgivning, slik vi kjenner den fra midten av ^ Se også senere bidrag til metodiske spörsmål Per \orseng. LawCodes as a Source for Nordic History in the Early Middle Ages i: Scandinavian Journal of History (1988) s. 137—166 og Sverre Bagge, Anmeldelse Elsa Sjoholm, Sveriges medeltidslagar i: Historisk Tidsskrift 1989 s. 500—5C7. ^ Gudmund Sandvik, Europeisk rettshistorie i mellomalderen i: Jussens Venner 1989 s. 281— 309. Se også Sandvik, Sarttargjerda i Tunsberg og kongens jurisdiksjon i: Samfunn Rett Rettferdighet. Festskrift til Torstein Eckhoff (1986) s. 563—585. Se Magnus Rindal, Innleeing i; Eithun, Rindal, Ulset (utg.), Den eldre Gulatingslova (1994) s. 7—12, med konklusjonen på s. 12 omat eldre Gulatingslov kan ha vxrt nedskrevet på forste halvdel av 1000-tallet, et syn sombl.a. folger Knut Robberstad, Rettssoga I (1976) s. 155-159 (også for det folgende sitat). Jan Ragnar Hagland ogjomSandnes, Omlova og lagdommet i: Frostatingslova. Omsett av Hagland og Sandnes (1994) s. ix-xi, sml s. xiii-xiv.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=