Norsk. RETrsmsTORiSK forskning de siste tiårene 153 'Zimmers ‘Innteksbegrep og rettsutvikling’ fra 1982, og som— gitt temaet - naturligvis omfatter utviklingen i vårt århundre.- Den detaljerte historiske undersokelsen viser hvorledes inntektsbegrepet stadig har vxrt resultat av endrete tekniske hensyn og skiftende politiske omstendigheter. Det er ikke ofte at juridiske forfattere integrerer historisk stoff og juridisk analyse på en måte som både kaster nytt lys over det historiske stoffet og bidrar til utformingen av gjeldende-rett standpunkter. Og hvis dette er tilfelle vil det historiske stoffet oftest vxre knyttet til nyere eller nyeste rettsutvikling, det jeg kalte samtidsrettshistorie. Ett eksempel på dette er Marit Halvorsens interessante historisk funderte droftelse av syketrygd som en form for naturalytelse, og somgitt det senere rettskildemateriale, etter hennes mening, juridisk er med på å begrunne en nåtidig rett til sykehusbehandling.-^ Det dreier seg her om en rettsvitenskapelig orientering som bevisst inkluderer historisk stoff og somsamtidig definerer dette somrettsdogmatisk relevant. En ganske viktig del av tidligere rettsdogmatisk relevant rettshistorie ble utgjort av juridisk dogmehistorie. Det historiske aspektet lå bl.a. i de lange historiske linjer som dogmehistorien mngikk i. Sa:rlig var dette tydelig i den privatrettslige litteratur som knyttet an til den tyske 1800-tallslitteraturen, slik som Francis Hagerups og Fredrik Stängs forfatterskap fra rundt det siste århundreskiftet. I dag er situasjonen ganske annerledes; det er svairt sjelden at anforinger av tidligere juridisk litteratur har en historisk forskningskarakter. Hvis så er tilfelle vil det nok i forste rekke dreie seg omstatsrettslig litteratur somjo baserer seg på gamle rettskilder (slik somGrunnloven av 1814)'* og privatrettslig litteratur som tar opp klassiske problemstillinger (slik som ‘force majeure’).-'’ 3. Middelalderrettshistorie Norsk middclalderforskning har alltid hatt et visst juridisk preg, bl.a. foreåi viktige deler av kildematerialet er middelalderlovgivning. I de to håndbokene i norsk middelalderhistorie fort freni til 1319, neniligSveaas Andersens og Knut Helles, finnes det informative historiografiske översikter til de fleste aspekter ved rettslivet i vid förstånd.*’ Der er det også redegjort for de mange metodede- - FreJerik Zitntncr, innteksbegrep og rettsutvikling. Hovedtrekk i utviklingen av begrepet inntekt 1 nordisk skatterett (1982'). ■' Marit Fialvorscn, Rett til behandling i sykehus (1996) s.rrlig kap. 3. ■* EiviudSmith, Hoyesterett og folkestvret. Provingsretten overfor lover (1993) bl.a. kap. 9. Ola Mestad, Omforce ma)eure og risikofordeling i kontrakt (1991) kap. 2. '' Per Sveaas Andersen, Samlingen av Norge og kristningen av landet 800-1130 (1977) og Knut Helle, Norge blir en stat 1130-1319 (1974). Jeg henviser til dissc håndbokene for detaljert droftclser av den rikholdige historiske litteraturen sominkluderer rettslige aspekter av ulik art. Et eksempel på interessant rettshistorisk forskning innenfor rammen av en almen historisk fremstilling gir Knut Helle, Bergen bys historie Bind I: Kongesete og kjopstad. Fra opphavet til 1536 (1982) bl.a. kap. 10 (eiendom), 17 og 26 (bystyring).
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=