Dag Michalsen 152 arbeider forbli unevnt. Skjematisk deles forskningen opp i folgende rubrikker: Rettsdogmatisk relevant rettshistorie (2), middelalderrettshistorie (3), ‘det gamle samfunns’ rettshistorie (dvs. ca 1500-1800) (4), rettsstatsmodellens betydning for 1800- og 1900-tallets rettshistorie (5), sosiologisk orientert rettssystemhistorie (6), nyere rettsvitenskapshistorie (7), og endelig, samisk rettshistorie (8). 2. Rettsdogmatisk relevant rettshistorie Med rettsdogmatisk relevant rettshistorie sikter jeg til rettshistorisk forskning som mer eller mindre direkte inngår somdel av analyser av gjeldende rett. Innenfor den historiske rettsskolens paradigme var jo dette rettshistoriens viktigste oppgave, og i norsk juridisk litteratur fra andre halvdel i forrig århundre og et stykke inn i v^årt finnes det flere uttrvkk for dette synet. Dette skyldtes imidlertid ikke bare den historiske skolens almene rettsideologiske innflytelse, men det skyldtes minst like meget også at rettssystemets rettskildestruktur, sa:rlig privatrettens, med eldre eller lite lovtekster, gjorde rettsdogmatisk relevant rettshistorisk forskning aktuell. Etter lovtekstliggjoringen av de fleste rettsområder har imidlertid rettsdogmatisk relevant rettshistorisk forskning fått mindre betydning, men den har på den annen side antatt en mer ‘samtiäsrettshistorisk’ karakter. Rommet for denne type rettshistorisk forskning er altså blitt mindre og dessuten noe endret, men den er slett ikke falt bort. Avgjorende for å rubrisere rettsdogmatisk relevant rettshistorie somrettshistorisk forskning er at den konkrete historiske undersokelsen gir oss ny rettshistorisk kunnskap. Og dette må sees uavhengig av den rettskildefunksjon som dette historiske materialet eventuelt måtte ha i den konkrete juridiske fremstilling. Med denne premissen kan vi også konstatere at flere juridiske forfattere som stort sett arbeider med gjeldende rett også har levert interessant rettshistorisk forskning somdel av sine arbeider. Det kan kanskje skilles mellomtre undergrupper av slike rettshistoriske undersokelser, de somforst og fremst gir generell juridisk-historisk bakgrunn for aktuelle regler, videre, rettshistoriske undersokelser som er direkte integrert i den rettsdogmatiske analvsen, og til sist dogmehistoriske undersokelser. Et eksempel på den forste gruppen er Erling Selvigs historiske undersokelse fra 1965 av fraktrisikoen i arbeidet ‘The Freight Risk’.' Selvig undersöker her de ulike lov- og rettstradisjoner fra og med hoymiddelalderen innen dette feltet, og han forer det fremtil aktuell rettstilstand. Arbeidet viser sarrlig betydningen av sammenhengen mellom rettshistoriske og rettskomparative tilnxrming til det aktuelle sjo- og kontraktsrettsstudiet. Et annet arbeid som viser hvorledes rettshistoriske og rettskomparative aspekter kan kombineres for å nå frem til en mer grunnleggende förståelse av gjeldende rett er Fredcrik ' Erling Selvig, The Freight Risk. AComparative Study in Contract and Maritime Lawi; Arkiv for sjorett Bind 7 (1965-66 og 78), her Part 1 s. 33-143.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=