Studier og forskning i isländsk rettshistorie fessor emeritus Luövik Ingvarssons avhandling; Godord og godordsmenn I—III {Godord og menn som har godord I—III) somkomut i 1986. Godene var den maktgruppen som utgjorde kjernen i den isländske fristatens forfatning (930—1264). Det er skrevet mye omdette emnet, men denne avhandlingen er likevel den grundigste som er laget til nå. Forfatteren gjor rede for hvordan ordningen med godord var i begynnelsen av fristatstiden, hvordan godordene oppsto, hvordan nye menn overtok godordene, godenes holdning til sine folgesvenner og deres aktivitet både på og utenfor Alltinget. Det mest interessante er likevel en omfattende avhandling somdekker hele fristatstiden så langt kildene rekker, omde som hadde eller disponerte godord. I tillegg kan nevnes en avhandling av historikeren Jön Äsgeir Sigurösson: Frd godordum til rikja {Fra godord til stater) (1989) der han behandler utviklingen av godeveidet på 11- og 1200-tallet da godordene ble konsentrert på stadig farrre hender, og fristatens forfatning dermed brakt i uorden. Videre kan nevnes Pctur J. Thorsteinssons avhandling; Utanrikispjönusta Islands og utanrikismdl I—III {Islands ntenrikstjeneste og utenrikssaker I-III) (1992). Her finner vi en historisk översikt over Islands utenrikssaker og utenrikstjeneste fra starten av og til 1990. Forfatteren var utdannet jurist og okonom, og arbeidet i utenrikstjenesten i vel 40 år, lengst som ambassador i en rekke land. I denne avhandlingen har utenrikstjenestens rettshistorie en svarrt omfattende plass. Historikerne har ikke i mindre grad enn juristene va:rt opptatt med forskning på rettshistorien, og da saerlig i tilknytning til sosialhistorisk forskning. Der har strafferetten v^ert den mest omfattende. På dette området er det spesielt to avhandlinger som må nevnes. Den forste er Pvi demist rétt vera {Og derfor det er domt rett) (1991) av Gisli Agust Gunnlaugsson, der han behandler förbrytelser og straff i det isländske samfunn fra 1850 til 1900. Den andre er Mår Jönssons doktoravhandling, Blödskömmd Islandi 1270—1870 {Blodskam på Island 1270—1870). En liknende undersokelse av blodskammens historie er ikke blitt foretatt i noe annet land. I tillegg til strafferettens historie har historikerne i betydelig grad beskjeftiget seg med familierettens historie. I den förbindelse skal sa^rlig nevnes Gfsli Agust Gunnlaugssons doktoravhandling: Family and Household in Iceland 1801—1930. I tillegg er det på dette området blitt publisert en rekke avhandlinger i tidsskrifter, artikkelsamlinger og popul^eravhandlinger. Det er svasrt mange oppgaver i den isländske rettshistorie somventer på å bli lost. Det er imidlertid et problemat de praktiske oppgavene innenfor jussen er så mange, ikke minst nå etter at Island ble medlemav E0S, at de aller dyktigste bruker sine krefter på å lose den slags oppgaver. Da er det fare for at forskningen innenfor rettshistorie blir satt til side selv ominteressen er til stede. 149 Översatt av Per Roald Landro.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=