SiGURDUR LINDAL har vsert et obligatorisk fag i forste termin eller et valgfag senere, at man har gått igjennom hovedtrekkene i den europeiske rettshistorien inkludert den nordiske. Deretter har man tatt for seg den isländske rettshistorien helt fra landnåmet og opp til våre dager. Hovedvekten har ligget på historien omrettskildene og på forfatningshistorien, men man har også berört andre av jussens områder somfor eksempel strafferett og prosess. Man har provd å knytte rettshistorien til den gjeldende rett blant annet gjennom å gjennomgå den idéhistorie som ligger bak både de enkelte bestemmelser og hele rettsordningen og sette den i sammenheng med den generelle samfunnsutviklingen. Slik man kunne forvente, er gjennomgåelsen mye grundigere på valgfagkurset enn på det obligatoriske kurset i forste termin. Der gjennomgår man også forskjellige spesialområder. Det bor dessuten nevnes at de fleste lasrere i andre disipliner også behandler i betydelig grad den historiske utvikling innenfor sitt spesialområde både i sin undervisning og forskning. Generelt kan man derfor si at de fleste forskere i betydelig grad er opptatt av rettshistorie, og at den er et populzert fag. Rettshistorien står isländske jusstudenter og jurister na:r, ikke minst på grunn av at det isländske språket ikke har forandret seg noe sa:rlig fra fristatstiden slik at det er förståelig for alle islendinger somkan lese. Og derfor kan man også si at den verden vi får presentert i de gamle islendingesagaene og i de gamle lovene, er en levende virkelighet for nåtidens islendinger - i alle fall er det ikke noe skarpt skille. Fra ca. 1980 har omlag 10 jusstudenter skrevet om emner innenfor rettshistorien i sine hovedoppgaver til embetseksamen. Om forskningen innenfor isländsk rettshistorie er det å fortelle at ved Islands universitet finnes det ikke noen professorsstilling i rettshistorie, og helt siden 1955 har den v^rt knyttet til undervisningen i den såkalte alminnelige rettslsere. På den annen side har professorer og andre forskere innenfor jussens forskjellige disipliner i betydelig grad vxrt opptatt med forskning i rettshistorie — hver på sitt spesialområde, slik vi allerede har vxrt inne på. Det historiske aspektet er ofte betydelig i deres avhandlinger både når det gjelder Ixrebokcr, artikler i tidsskrifter og artikkelsamlinger, men det er ingen grunn til å ncvne alt det her. Praktiske hensyn har ofte hatt en betydelig innflytelse på valg av emne, og i den förbindelse er det sxrlig aktuelt å trekke fremeiendomsretten. Storsteparten av Island er ubebodd, og i de siste tiårene - og da sxrlig i de aller siste årene - har det vxrt en ökning i antall tvilssporsmål i förbindelse med den rettslige stilling som disse ubebodde områdene har. Dette har spesielt vxrt i tilknytning til kraftutbygging, turistnxring og naturvern. Historisk forskning er ofte en forutsetning for et tilfredsstillende resultat, og derfor har man lagt betydelig vekt på slik forskning. Resultatene av denne forskningen har sxrlig kommet fremi formav uttalelser i tilknytning til rettssaker og lovgivning; dog uten at de er blitt offentliggjort på andre måter. Av mer omfattende undersokelser innenfor rettshistorien kan nevnes pro148
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=