SiGURDUR LfNDAL å vxre rettsstatens grunnleggende ideologi som av de engelsktalende nasjoner betegnes med ordene «The rule of law». Ordet lov betyr da de regler som er blitt til på denne måten. Da man begynte å foye seg etter andres bestemmelser vedrorende lovgivning, enten det var et flertall eller enkelte makthavere, hadde det den fordelen at lovgivningsarbeidet ble mer effektivt. Men det betydde også at de gamle idéene ikke lenger kunne stötte og holde igjen på lovgivningen. Heretter var selve loven ikke den hindring for maktbruk somden hittil hadde va^rt; den ble derimot et redskap og samtidig et farlig våpen i politikernes hender; noe den forresten stadig er. Fristatstidens islendinger holdt fast på de gamle idéene om loven som en overenskomst mellomsamfunnsborgerne, og fristatslovens rettsordning viser et målbevisst forsok på å tilpasse disse idéene til nye forhold. Det lyktes imidlertid ikke, og islendingene måtte underkaste seg kongedommet for å lose sine forfatningsmessige problemer i samsvar med utviklingen i Europa, og de måtte målbevisst fremme lovgivningsarbeidet og gi lovbegrepet en nv betvdning. Dette var noe som hovedsakelig skjedde i perioden 1271-1319, og vil ikke bli na:rmere omtalt her. Islendingene valgte å bli den norske konges undersåtter fordi de mente de best kunne sikre sin frihet ved å underkaste seg en konge somvar såpass langt borte, og ved å stille visse betingelser.’ Det lyktes ikke å utvikle den isländske fristaten på dens egne betingelser. Men til gengjeld ble fristatens forfatning en av de mest pålitelige kilder til middelaldermenneskets idéer omlovgivning og lovens natur. Förtätningen kaster et svccrt klart lys over dette viktige element i de vestlige lands statsfilosofi og over idéer somlever ennå.^ 144 Översatt av Odd Didriksen og Per Roald Landro. ^ Om dette emne, se Sigurdur Lindah »Isländsk utenrikspolitik i det 13.århundrede og bakgrunnen tor overenskomsten 1262-1264». Jussens Venner 4 (1970), 289-334. Opprinnelig publisert på isländsk 1964. ** For narrmere opplysninger, se Sigurdur Lindai. »Lög og lagasetning i islenzka jsjödveldinu». Skirnir, Timarit Hins islenzka bökmenntafélags, årg. 158, 1984, s. 121-158. Engelsk oversettelse: «Law and Legislation in the Icelandic Commonwealth». Scandinavian Studies in Law 37 (1993), pp. 55-92. Sammc: »Die Entwicklung der Verfassung und des Strafrechtssystems im altislandischen Freistaat». Old Ways and New Needs in Criminal Legislation. Red.: Albin Eser!Jonatan Thormundsson. Freiburg in Br. 1989, S. 27-42. (Beiträge und Materialen aus dem Max-PlanckInstitut fiir ausländisches und internationales Strafrecht. Herausgegeben von Albin Eser). Samme'. »Löggjafarvald og domsvald I Islenzka J^jöåveldinu». (Lovgivende myndighet og domsmyndighet i den isländske fristaten). Skirnir, Timarit Hins islenzka bökmenntafélags, årg. 166, 1992, s. 171178. Samme. »Early Democratic Traditions in the Nordic Countries». Nordic Democracy. Det Danske Selskab, Copenhagen 1980, pp. 15-43. Samme. »Politiske ideer bag den isländske fristat». Nordisk Tidsskrift för vetenskap, konst och industri utgiven av Letterstedska Eöreningen, årg. 70 (117), 1994, häfte 6, s. 485-497.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=