Kan den isländske rettshistorie kaste lys 143 Konklusjon Som det fremgår av det som er nevnt foran, er disse idéer som ligger bak den isländske fristaten, sprunget ut av individualisme og personlig frihet. I overenstemmelse med dette opfattes loven mer som en overenskomst enn somen befaling fra makthaverne både for de nålevende og förgångne generasjoner. Nye lover er kun bindende dersomman selv har samtykket dem, og uenighet må derfor avgjores gjennom mekling. Meklingen blir derfor et av de vigtigste elementer i fristatens forfatning. Forholdet mellomgodene og deres tingmenn er også basert på overenskomster, og det samme gjelder for forholdet mellom kongen og hans undersåtter. De regler somgjelder for forholdet mellomparter, tar generelt sikte på likestilling. Dette fremgår av de regler som gjelder for behandling av saker ved domstolene der det heter at partene selv skal fullbyrde dommene, bl.a. straffe lovovertredere. De fredlöse hadde rett til å forsvare seg. Dette var i samsvar med den kjensgjerning at det ikke fantes noen sentralledelse i samfunnet. Og for ytterligere å understotte dette var eiendomsretten beskyttet av strenge regler. Et islett av sosial innstilling kom likevel til uttrykk i slektens og kommunens rolle sombeskytter. For övrig er forholdet til lovene det mest bemerkelsesverdige: at de gode og gamle lovene er samfunnets grunnvoll, og at man bringer dem for en dag ved å rette loven. Dette var riktignok ikke helt i overenstemmelse med virkeligheten, for det er jo helt klart at man egentlig vedtok nye regler. Ikke desto mindre spilte det en avgjorende rolle at man i förbindelse med all lovgivning hadde disse idéene som ledetråd. Ved å rette loven utelukket man muligheten for at det ble vedtatt regler etter behag eller forgodtbefinnende. En rettsbevisshet som var preget av generasjoners erfaring og den anerkjente lovtradisjon som sprang ut av denne erfaringen - de gode gamle lovene — bandt lovgivernes hender og hindret på den måten en vilkårlig maktbruk. I overenstemmelse med dette ble de nye lovene heller gjennemfort gjennom forhandlinger enn ved maktbruk. Selv omdet s^erlig var de mest innflytelsesrike personer i samfunnet som utformet disse reglene, så kan man gå ut fra at de bidro til at den ene gruppen la en demper på den andre, og at man har meklet seg fremtil reglene. Dette har styrket forestillingen omat all politisk makt er begrenset, og gitt allmuen en viss beskyttelse mot maktgruppene. Fler har middelaldermenneskets idéer omet lovbundet styre hatt sine rotter, og dette kommer bl.a. til uttrykk i ordene «med lov skal land bygges».^ Denne oppfatning av lovens natur anses for å v^ere et av de mest bemerkelsesverdige bidrag somdet germanske folk har gitt til de vestlige lands statsfilosofi, og for * Det har blitt pekt på at uttrykket stammer fra Keiser Justinians Digesta (D I 2,4), jfr. Knut Rohherstad: Fra gamal og ny rett I. Det norske Samlaget. Oslo 1950, s. 7-17. Tross det kaster det lys over de nordiske folks grunnidéer omlovens natur.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=