SiGURDUR Lindal og at de skulle f0re sin sak uten hjelp fra det offentlige. En gode kunne imidlertid hjelpe sine tingmennd Finnes det en lignende ordning av domsmakten i Norden? En ordning der det er et klart skille mellemdet å fastsette, definere og fortolke rettsregler og å avgjore omrealiteter? 140 Kongemaktens natur Så kommer jeg til islendingenes holdning til kongemakten. Selv om det ikke fantes noen innenlandsk kongemakt på Island — islendingene hadde nemlig med velberådd hug forkastet den - så var tanken omnoe slikt slett ikke fremmed for dem, og idéene deres om en kongemakt kommer til uttrykk i de isländske sagaene. Og disse idéene er i overenstemmelse med de forestillmger man hadde om kongemakten i den forste halvdel av hoymiddelalderen: Kongen er bundet av loven, som er en slags overenskomst mellom ham og folket (i realiteten hovdingene). Og den kongen somgår ut over lovens grenser, gjor seg skyldig i tyranni og ulovligheter. I den isländske fristaten forutsatte man ikke at det var noe statsoverhode. Det eksisterte derfor ingen sentralledelse i likhet med den utovende makt i det möderne samfunn. De tidligere nevnte offentlige institusjoner - sxrlig tinget og domstolene - skulle kun definere folks rett; de skulle ikke fullbyrde den. Det måtte partene gjore selv. Men tingmenne kunne be goden sin omhjelp, og det var hans plikt å stötte dem. Her kan man spore den forste spede begynnelse til det somi dag kalles den utovende makt. Mangelen på en sentralledelse er som regel blitt ansett for å vxre en feil ved fristatens forfatning, men i den förbindelse må man ikke glemme at en av de ting somde isländske landnåmsmennene ville unngå, var en sentralstvrt kongemakt. Snorri Sturluson var en av de mektigste hovdingene på Island i det 13. århundre. I Heimskringla får vi et klart biide av hans holdning til kongemakten; en holdning som var i samsvar med det som vi allerede har nevnt ovenfor: Kongen var bundet av loven på samme måte somandre undersåtter. Ingen nye lover blir vedtatt uten samråd med de mektigste hovdingene og med allmuens samtykke på tinget. Og hvis kongen brvter loven, er det tillatt å gjore oppror mot ham. I Heimskringla finnes det forskjellige eksempler på dette. Mest berömt er eksemplet med Torgny lagmanns tiltale til svenskekongen Olav Eriksson på Uppsalatinget. Sistnevnte lå i strid med norskekongen Olav den hellige og hadde avvist alle forsok på forlik: Se nxrmere: Sigurdur Lindal-. «Rettergang». Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelaldcr XXI, sp. 299-307.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=