Kan den isländske rettshistorie kaste lys 139 forfatning. Kjernen i disse idéer er at selve lovbegrepet innebcerer at makten er begrenset. Jeg er på den annen side ikke klar over hvor tydelig disse idéer fremtrer i forfatningen til de ovrige nordiske nasjoner, men hvordan det nå enn forholder seg med det, festet i deres bevissthet og har hatt den betydeligste del i å befeste demokrati og menneskerettigheter. Den nordiske rettsrealisme og de svake beslutningsformer i de nordiske samfunn kan utvilsomt fores tilbake til dem.^ Nå vil jeg kaste frem folgende tanke her: Kommer slike idéer like klart frem i de andre nordiske lands forfatninger i middelalderen? Med dette i tankene; er det mulig at den isländske fristatens rettshistorie på noe vis kan kaste lys over de idéer middelalderens nordboer hadde omlovens natur? jeg at deres forfatningshistorie viser at de er rot- mener Domstolenes rolle I tillegg til lagretten (lögrétta) som hadde til oppgave å definere lov og rett, hadde man ifolge den isländske fristatens forfatning også s^erlige domstoler. All saksbehandling skulle föregå etter sva:rt strenge formelle regler som er noyaktig beskrevet i fristatens lover og i forskjellige sagaer - ikke minst i Njåls saga. Domstolenes hovedoppgave var den samme somi vår tid - de skulle avgjore tvister mellomfolk. På den annen side vet man imidlertid ikke mye omderes kompetenseområde. Hvis det opstod tvil omhva som var gjeldende rettsregel, kunne man somtidligere nevnt, bringe saken inn for lagretten til avgjorelse, og den somhadde sete i lagretten, avgjorde spörsmålet ved å rette loven - fortelle hva som var riktig lov. Det må anses somsannsynlig at den eneste oppgave som domstolene hadde, var å vurdere bevisene. I loven finnes det utforlige regler for behandling av saker, og i de isländske sagaene kan man lese forskjellige beretninger om dette. All prosedyre var muntlig, og man overholdt de foreskrevne formaliteter. Det var partene i saken sombestemte sakens gang; dommerene holdt seg passive. Enhver fri man kunne va:re part i en sak — kvinner likevel bare i unntakstilfeller - og partenes talsmenn skulle alltid va:re menn. I regelen skulle påstander bevises med vitner eller med juryens kjennelse {kvidburdr). Vitnene, som var spesielt innkalt, skulle gi opplysninger omdet de selv hadde sett eller hort. Juryen skulle derimot ikkevitne omslike kjensgjerninger, men gi uttrykk for den alminnelige mening somkunne anses somsannsynlighetsbevis. Juryen bestod av 5, 7, 9 eller 12 menn, alt etter sakens viktighet, og jurymedlemmene var hovedsakelig naboer. Bevisföringen foregikk etter de formelle bevisregler i loven som föreskrev hvordan hvert enkelt punkt skulle bevises. Saksbehandlingen bygde på den grunnregel at partene var jevnbyrdige. 5 Dette avsnitt er hentet fra min artikel: «Den isländske fristat og den nordiske rettsarv». Nordiskt lagstiftningssamarbete i det nya Europa. Red. Ulf Bernitz og Ola Wiklund. Juristförlaget Skriftserien (Jur.fak. i Stockholm) 48, Stockholm 1996, s. 165-169.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=