SiGURDUR LINDAL det ble forutsatt ny lovgivning (at göra nymtxli) somdet ble kalt. Nå var loven en felles arv somalle hadde en viss del i. Den kunne man boye seg for uten å miste frihet, og det ble da heller ikke endret på den mot samfunnsmedlemmenes vilje, sserlig da ikke imot viljen til demsomhadde stor innflytelse. Ethvert forsok på å tvinge igjennom endringer eller nyordning ble kalt tyranni eller lovloyse. Ingen ble ansett for bundet av annet enn det han selv hadde samtykt, og dette innebar at ny lov måtte vedtas enstemmig, enda dette ikke er fremhevet i islendingenes lovgivning i fristatstiden. Det ble regnet for så selvfolgelig at det ikke ble ansett for nodvendig. Lover måtte vasre gjenstand for avtale, ikke maktbud. Nå kunne en tro at denne regelen nasrmest ville forhindre ny lovgivning. Men det må tas i betraktning at det ikke fant sted noen formell avstemning. Enighet ble det regnet for når vel flertallet av de mektigste og mest innflytelsesrike hovdninger var enige. For å oppnå det måtte det mekles; ellers ville lovfellesskapet bli oppsagt, og det var fare for opplosning. Beretningene i de isländske kildeskrifter om hvordan islendingene innforte kristendommen i år 1000, kaster et klart lys over hvordan en ny lov komi stand når det var uenighet mellominnflytelsesrike grupper. De kristne og hedningene sa opp lovfellesskapet; det var på nippen at det kom til kamp på tinget, og det truet med opplosning. Men det gikk slik at det ble meklet, på den måten at kristendommen ble lovfestet, mens hedningene beholdt bestemte rettigheter til å pleie den gamle skikk. Hvordan det nå enn forholder seg med den bokstavelige sannhet i beretningene om disse hendinger, så viser de klart folks forestillinger om hvordan ny lovgivning fant sted. Her finnes hovedtrekkene i islendingenes idéer i fristatstiden omlov og lovgivning. De har to komponenter: 1) At loven er den sedvane, hellig fra gammelt av, som er rettens grunnlag - en sedvane som er skapt i samsvar med folks erfaring, og at loven i den forstand er selvgrodd. Orden må skapes i samsvar med dette, og det gjor man ved å rette loven. 2) At loven er av en slik natur at ingen blir bundet av annet enn det han selv samtykker. Ny lov må derfor vedtas enstemmig, og da må det stadig vekk mekles. 138 Den grunnleggende idé er at loven blir likestilt med en pakt. Med den forste fremgangsmåten - å rette loven (at rétta lög) - henvises det til slektleddenes pakt, og med en ny lovgivning (at göra nymoeli) henvises det til hvert levende slektledds pakt. Dette er ingen sasrislandsk oppfinnelse, men en felles arv hos europeiske folk somhar hatt stor del i utformingen av deres rettsforestillinger henimot midten av middelalderen, og somjeg vil hevde er en svasrt viktig komponent i den nordiske rettskultur somviser seg på sserdeles klar måte i den isländske fristatens
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=