Kan den isländske rettshistorie kaste lys 137 handlemåte. I henhold til dette var loven beständig og i virkeligheten stillestående; den ble ikke endret med overlegg. Når det oppstod tvil omgjeldende lov, eller den ble ansett for mangelfull, ble grunnen ansett å va:re den at man hadde mistet förbindelsen med den gamle lov, og at rettsutviklingen var kommet inn i et feilspor. Dette ble det reagert på ved å tilkalle samfunnets lovkyndige tillitsmenn; ikke for å fastsette en ny regel, men for å bringe for dagen gammel og god lov. Etter sakens natur ble loven således verken vedtatt eller nedskrevet; den var slektleddenes levende arv.- Tinget og folkets leder, oftest kalt konge, var de germanske folks viktigste styringsorganer. Begges oppgave var hovedsakelig å sikre fred i samfunnet — tingets ved å avgjore stridssporsmål og gi lover, kongens ved å ta seg av landets forsvar utad og gjennemfore lovene innad. Det vekker oppmerksomhet at på Island, Fxroyene og Grönland ble ledermakten vraket, slik at tingene ble de viktigste styringsinstitusjoner. Det er lite somvites omsakenes ordning i Fa^royene og på Grönland, så her blir det bare tale omden isländske fristaten. Siden all sentralisert myndighet ble avvist, var den oppgave samfunnets styringsorganer hadde, utelukkende den å definere folks rett, og ikke å effektuere den; det måtte folk selv gjore, men de kunne soke bistand hos den hövding de sluttet seg til. Nybyggerne på Island tok til med å holde ting kort tid etter at landnåmet begynte, til å begynne med lokale ting, men omkring 930 ble det opprettet et allting for hele landet, som har va:rt i virksomhet fremtil denne dag, med bare ett opphold. Dette var sterkt nodvendig fordi det ved landnåmet oppstod en viss uorden i folks rettsidéer og skikk og bruk. Den uvisshet som det skapte, måtte fjernes. Alltinget var i virkeligheten en sammenstopning av en del institusjoner, og den viktigste av demvar lagretten, der godene (godi, fit.: godar), de 48 storste hovdingene i landet satt. Når det oppstod strid om loven, kunne stridssporsmålene legges frem for lagretten, som så avgjorde spörsmålet etter strenge formelle regler, slik at hovdingene som satt i lagretten, bar vitne om hva somble ansett for gjeldende lov. Dette ble kaldt å rette loven (ad rétta lög). I virkeligheten drev man stadig vekk med å vedta nye regler, men ved å nxrme seg problemet på denne måte bant lagretten sine hender, slik at den i sin avgjorelse ikke kunne fastsette regler etter behag, men var bundet av tradisjonell tankegang, anerkjente interesser og den herskende rettsbevissthet. Flertallet av lagrettens medlemmer avgjorde saken, og mindretallet måtte slutte seg til det. Skjont denne fremgangsmåte loste mangt et problem, var det uunngåelig med en nyordning i et samfunn som var i emning, og dette var man klar over da - Fritz Kern: Recht und Verfassung iin Mittelalter. Libclli III. Wisscnschaftliche Buchgcsellschalt, Darmstadt 1958, S. 11 tf.; samme: Gottcsgnadentum und Widcrstandsrecht im fruhercn Mittelalter (2. Autl.). Wissenschaftliehe Buchgesellschalt, Darmstadt 1962, S. 123 og 128. Wilhelm Ebel: Geschichte der Gesetzgebung in Deutschland (2. Autl.). Verlag Otto Schwartz & Co, Göttingen 1958, S. 11 ft.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=