SiGURDUR Lindal 136 kingtidens menn opprettet, og der reiste de seg et av de varigste minnesmerker om samfunnsordning, styresett og politiske idéer. Og det kan derfor antas at den isländske fristatens rettsorden kan kaste en del lys over de nordiske folks rettsarv og rettsfellesskap. Islands landnåmsmenn hadde visse grunnleggende ideer om hvordan samfunnet skulle ordnes, da de slo seg ned på Island. Med landnåmet fulgte det omveltning og forstyrrelse i tradisjonell levemåte, og i det ubebodde landet måtte et nytt samfunn bygges opp fra grunnen. Ved denne nyordning lot det seg ikke unngå å revurdere forskjellige forhold somdet var unodvendig å beskjeftige seg s^srlig med i den tidligere hjemstavn, der samfunnsordningen var i faste former og samkvemmet mellomfolk ble bestemt av skikk og bruk som hadde holdt seg i uminnelige tider. Med det fulgte at nybyggerne måtte komme frem til storre klarhet over hvordan folks samkvem var ordnet i samfunnet, enn de tidligere hadde behovd å ha. Av denne grunn er det tenkelig at den ordning sakene fikk i den isländske fristaten, kan kaste litt lys over forskjellige sider ved de nordiske folks og andre europeeres samfunnsidéer i middelalderen. Hvis vi ser på den isländske fristat someuropeernes förste stat i den nye verden, kan vi med god vilje betrakte den som en slags förlöper for engelskmennenes kolonier i Nord-Amerika på 1600- og 1700-tallet i den forstand at der som på Island måtte nybyggerne legge grunnlaget for nye stater med gamle idéer fra sin hjemstavn somledestjerne. Forskjellen er på den annen side den at deres innbyggere leverte europeerne tilbake den gamle arv i ny drakt da de hadde erkla:rt sin uavhengighet og dannet en forbundsstat, og bidro på den måten betydelig til forfatningsutviklingen i Europa etter den franske revolusjon, mens islendingene på den annen side utviklet sitt spesielle samfunn noen århundrer tidligere ute i en avkrok av verden uten at det ble lagt merke til det.' Til slutt kom det ut av balanse, og islendingene sluttet seg til den allmenne samfunnsorden i middelalderen ved å gi seg under norskekongen med en sxrlig traktat (1262-64). Det er na!r förbindelse mellom rettskilder og forfatning; det er da også sva:rt avhengig av förtätningen hvilke rettskilder til enhver tid blir anerkjent. I nordisk rettsvitenskap blir i grove trekk disse rettskilder anerkjent: lovtekster, lovforarbeider, rettspraksis, sedvaner, reelle hensyn. I middelalderen ble det ikke på den samme måte sondret mellomde enkelte rettskilder somnå. I alminnelighet ble ordet lov brukt, men dets betydnmg var mangesidig. Om en tar utgångspunkt i hoymiddelalderen, var folks syn på loven den at den var folkets felles arv likesomtroen og språket - den var gammel og god. Loven blunder i folks bevissthet og kom til syne i tradisjonell ' Historieskriveren Adam av Bremen sier imidlertid dette i sin kronike om de Hamburgbremiske bispene somble skrevet omkring 1075; Apud illos non est rex, nisi tantumlex. Hos dem er det ingen konge, bare en lov.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=