Kan den isländske rettshistorie kaste lys over nordiske rettsidéer og rettsfellesskap? Af SiGURDUR LINDAL Innledning Under denne tittelen: Rettshistorie og nordisk rettsfellesskap vil jeg prove å belyse noen karakteristiske trekk ved den isländske fristaten (930-1264). Likeledes vil jeg lansere tanken om den isländske fristatens rettshistorie også kan brukes til å belyse de nordiske lands rettshistorie og det nordiske rettsfellesskap. Ja, hvis jeg kan vasre så dristig, föreslå at den også kan brukes til å belyse den europeiske rettshistorie, szerlig noen av elementene i forfatningshistorien og den idéhistorien somligger bak. Jeg vil spesielt behandle folgende punkter. De idéer omlovens natur somkommer til syne i den isländske fristaten. Idéer omdomsmaktens natur og domstolenes rolle. Idéer omkongemaktens natur. Forholdet mellemkongen og undersåttene. Reaksjon overfor lovovertredere. Synet på de trengende. Forfatningen og loven — lovens natur Landnåmet på Island og opprettelsen av den vikingstaten som lenge har vasrt kalt den isländske fristat, kan knapt regnes blant de begivenheter somhar hatt innvirkning på verdenshistoriens gang, men fortjener likevel en viss oppmerksomhet. Koloniseringen av Island, Fseroyene og Grönland kan betraktes som europeernes forste skritt til den nye verden, eller deres siste skritt mot Europas ytterste grenser, og den isländske fristaten som europeernes forste stat i den verdensdelen, eller den siste europeiske stat somtok formunder de store folkevandringenes omveltning og vikingtidens folkevandring. Det får nå va^re som det vasre vil, men sikkert er iallfall at Island befinner seg på grensen mellom Europa og Amerika i mang en forstand. I sammenheng med det somher skal behandles, er det av storre viktighet at den isländske fristaten kom til å leve lenger enn de fleste av de stater somvi-
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=