74 eg i si tid samla materiale til ei rettshistorisk avhandling om eigedomsavhending, fann eg i eit materiale på ca. 200 overhoffrettsdomar frå tida 1667-1797 ein gjennomsnittleg ankefrekvens på 38 pst. Talet korresponderte godt med resultata av ei sterre teljing i heile overhoffrettsmaterialet 1710—1797, til saman ca. 7.400 saker. I siste del av perioden var både talet på saker og ankefrekvensen stigande.*^ Ein ankefrekvens på kring 40 pst. er eit hogt tal. Det viser at Hogsterett i Kobenhavn spela ei viktigog sentral rolle også i norsk rettsliv. Talet kan tolkast somuttrykk for eit heller sterkt ynske omå sjå Hogsteretts endelege dom. Det fortel om partar som etter å ha fort si sak gjennom 3 eller 4 norske instansar, like fullt både makta og var motivert til å sjå saka provd ein gong til for Hogsterett i Kobenhavn. Kva slag partar og saker dette gjeld — og kva dei venta seg og oppnådde, har ikkje vore nxrare analysert. Med det kan sjå ut til at den avsiling sommåtte ha skjedd, helst lyt sokjast lasgre nede. Samerettsproblemhar samla stor interesse dei seinare åra. Visse tilhove tykkjest her å illustrere både avstand og mistru til eit domstolsverk som jamvel på lasgre steg måtte synast framandt og fjernt. Det viser seg at i det samiske kjerneområdet Finnmark komdei konfliktfylte spörsmål om retten til naturressursane på 16-1700 talet i det heile ikkje til avgjerd i domstolane. I dei eldste tingbokene finst ingen slike saker. Nasrare studiar i tingboker frå Nord-Troms, der tyngda av folketalet var samisk og kvasnsk, viser at domstolsapparatet for alvor forst kom i bruk frå ca. 1750. Dei somforst aktivt tok det i bruk, var styresmaktene og deretter den tilflytte norske handelsstanden. Innbyrdes bygdefolk imellom vart ikkje fort rettssaker for det sporadisk tok seg opp på slutten av 1700-talet. I det store spenn mellom miljoet kring Overhoffrett og Hogsterett og dei samiskdominerte bygdemiljo langt mot nord må ein vere budd på å finne varierande grader av tillit til domstolar og rettstrygd. Summary The superior judiciary in the Nordic countries during the ancien régime In the Middle Ages, all the Nordic countries developed some kind of superior judiciary as an inherent part of the King’s authority. Under continental influence from the German Königsgerichte many of the differences between these courts gradually disappeared. The King acquired legal power in all cases, and decisions in legal matters were made in cooperation with members of the Royal Council. Sessions — usually known as retterting or herredager — were held at various times and places. By the end of the 17'^ century, permanent supreme courts had been established both in Sweden - Finland and in Denmark - Norway, and an effective systemof appeal had emerged. ” Mons Sandnes Nygard, Eigedomsavhendingssaker 1667—1836, 1976, s. 9—10. Tingbok for Finnmark 1620—1633, 1987, utg. Hilde Sandvik og Harald Winge. Ivar Björklund, Fjordfolket i Kvxnangen, 1985, s. 101 ff. (tab. s. 104).
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=