172 mellom stat og samfunn ved övergången til det möderne industrikapitalistisk samfunn, med en aktivt regulerende stat. Mange av sakene i denne perioden gjaldt nxringsdrift - hensynet til «velervervede rettigheter» i forhold til den offentlige reguleringspolitikk. De aktuelle grunnlovsparagrefer var 105. Den store politiske strid gjaldt den nye konsesjonslovgivningen. saker ble bestemmelser i konsesjonsloven av 18.9.1909 provet for domstolene. Mest diskutert har vjert dommen i den s.k. «store konsesjonssaken» i 1918. Saken gjaldt lovens bestemmelse om«hjemfallsrett»: den ordning at konsesjon for erverv av vannfall ble gitt for en begrenset konsesjonstid (60 til 80 år), og at vannfallet med tilhorende innretninger uten vederlag skulle tilfalle staten ved tidsrommets utlop. Det sprorsmål som ble provet, var omikke den grunneier som onsket å selge fallrettighetene, kunne kreve erstatning for prisfall som folge av hjemfallsreten. Erstatningskravet ble forkastet av Hoyesteretts flertall. Dommen i 1918 er interessant av flere grunner. For det forste var det forste gang siden 1866 at Hoyesterett eksplisitt tok stilling til provingsretten. Bemerkelseverdig var i så henseende justitiarius Thinns votum. Justititiarius, somtilhorte flertallet, var «personlig av den mening, at det vilde vxre den forfatningsmzessig rigtige laere, at domstolene ikke har saadan kompetanse, med andre ord at de paagjasldende bestemmelser i grunnloven er git somen rettesnor-instruktion for den lovgivende myndighet, til hvis eget diskretionxre skjon en lojal befolgelse av dem er overlat. Jeg maa imidlertid medgi, at denne oppfatning av grundlovsbestemmelserne ikke stemmer med den almindelige retsoppfatning Regjeringsadvokat Annasus Schjodt hadde — på anvisning av den Venstre-regjering han representerte, må vi formode- prosedert på at det ikke eksisterte noen provingsrett, men Hoyesterett var samstemmig av den motsatte oppfatning. Både sosialistiske partifeller av justitiarius og Venstre-representanter fremsatte etter 1918 forslag i Stortinget om å avskaffe provingsretten, men kraften bak forslagene ble stadig svakere og forsvant i lopet av 30-årene. For det annet stadfestet Hoyesterett det nye syn på eiendomsretten som Fredrik Stang d.y. i Indledning til formueretten (1911) omtalte som en moderne eiendomsrett «med en stadig sterkere social farvning», til forskjell fra den liberale fases «hellige eiensdomsrett».*°® Forstvoterende Backer — likesom Stang Hoyre-mann — formulerte det slik: «Det er klart, at den lovgivende magt har og maa ha ustrakt befoielse til at begrairnse eiendomsretten, saaledes at eierens raadighet kun utoves overensstemmende med de forskjellige hensyn, som samfundsforholdene og samfundsutviklingen til enhver tid gjor det nodvendigt at ta i betraktning. §§97 og I flere 105 106 107 . » ” 109 105 Om de konsesjonspolitskse skillelinjer, se T. Nordbv, Venstre og sarnlingspolitikken (1983) s. 375 ff. Rt. 1918, s. 401 ff. Ibid, s. 426. F. Stang, Indledning tilformueretten (1911), s. 15. Rt. 1918, s. 405. 108 109
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=