170 mens Sverdrup var for Richters forslag og imot provingsretten. I forhold til disse to alternative kombinasjoner inntok Richter et tredje standpunkt; hans forslag inneholdt ikke «noget Angreb paa eller nogen Kritik over de faldne Domme», heller ikke hadde han benektet «Domstolenes Kompetence».^^ Sverdrups argumentasjon mot provingsretten bekrefter mitt hovedfunn, nemlig at provingsretten var vel etablert i 1860-årene, og at dens motstandere var i opposisjon og sokte i folkesuverenitetens navn å «sette en Grense» for den. Sverdrup tegnet i denne debatten den statsrettslige profil somble karakteristisk for Venstre-koalisjonen, slik den utover Sverdrup selv ble markert av dens fremste ideologer, Bjornstjerne Bjornson og Ernst Sars.^^ Dens elementer er den absolutte avvisning av den konstitusjonalistiske forestilling ommaktens deling, av den liberale tanke om maktens binding og begrensning - at retten, nedfelt i lov og grunnlov, er et vern mot den politiske makt, også det parlamentariske flertalis. Som Sverdrup formulerte det ved en senere anledning, etter 1884: «Det blir dog til syvende og sidst Flertallet alene, som kan beskytte Mindretallet. Det er Loven, og den er uforanderlig; det ligger i Tingenes Natur.» Seip, som Eckhoff, knytter Aschehougs utforming av provingsretten til den politiske situasjon i 1884; med Seips dramatisk tilspissede formulering; «mens riksretten satt sammen, utponsket han denne siste garanti med hoyesterett som oppmann mellomregjering og storting».Min gjennomgang av rettspraksis og rettsteori på 1850- og 60-tallet har vist at 1884 ikke er et nokkelår i provingsrettens norske historie. Å feste provingsrettens gjennombrudd til parlamentarismens gjennombrudd og forklare det forste fenomen ut fra det annet, er et misgrep — en politisk reduksjonisme som mistyder sitt historiske fenomen derved at den ikke lar rettsinstitusjonenes egenutvikling komme til sin rett. Med sin Aschehoug-formulering har Seip levert et bemerkelsesverdig eksempel på en konspirasjonsteoretisk förklaring av et historisk ikke-fenomen. - Skal en overhodet snakke omet historisk «gjennombrudd» for provingsretten, må det bli i 1850- og 60-årene. Det fenomen som krever en historisk förklaring er dette: Hvorfor etableres povingsretten så sterkt i dette tidsrom? Hvorfor denne i europeisk komparasjon norske egenart — den forste stat etter USA som innforer provingsretten? 98 3. Tidsrommet 1884-1920 Teorien omprovingsrettens oppkomst etter 1884 er basert på den forutsetning at det var i 1890 at vi fikk «det forste helt klare eksempel på at Hoyesterett satte Ibid, S. 1216. — Richter forslag fikk Stortingets flertali (s. 1219). OmVenstre-ideologien, se Seip, Utsikt over Norges historie, bd, 2, s. 152 ff; se for övrig min översikt over «Stat og individ i möderne politisk filosofi», i E. Smith {reå),Jns og politikk i det möderne statsliv. St.-T, 1887, O, s. 349. ’’ Seip, Utsikt over Norges historie, bd. 2, s. 230. For Eckhoffs versjon, se note 55.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=