168 mensat efter ganske andre Hensyn end Hensynet til juridisk Fagdannelse».*"* Men heller ikke Hoyesteretts domer inappellabel; både den lovgivende og den utovende myndighet har ifolge grunnlovens §112 adgang «at instituere en Appell», «hvorved man bringer Sporgsmaalet baade om Fortolkningens Rigtighed og omRettighedens Betydning paa det Standpunkt, somUdviklingen til enhver Tid har naaet, ind for det hojeste Tribunal, somunder en fri Forfatning kan haves: Folkesuvereniteten».^^ (4) Det amerikanske argument-. Regjeringsadvokat Dunker hadde i sin skrivelse til Hoyesterett i 1868 hevdet at provingsretten ikke fantes «antagen av nogen Forfatter i de tre nordiske Rigers, og vistnok endnu mindre i noget andet Lands statsretlige literatur». Provingsretten innebarrer en fjerde forfatningstype — «den judisielle Statsforfatning» — i tillegg til den monarkiske, oligarkiske og demokratiske - en norsk oppfinnelse.^^ Dunker tilbakevises med henvising til bl.a. Storys amerikanske grunnlovskommentar og Tocquevilles, De la démocratie en Amerique. Overhodet er henvisningen til det amerikanske system et gjennomgående trekk: «I det mest demokratiske Statssamfund i Verden, den nordamerikanske Union, har det i Decennier varret en sikker og ofte anvendt Regel, at Domstolene have Ret til at prove de fra den lovgivende Magt emanerede Beslutningers Gyldighed i Forhold til Konstitutionen.»**^ I lopet av debatten med Ebbell og Andresen ordla Dunker seg mer imotekommende overfor provingsretten enn han tidligere hadde gjon: wSporgsmaalet er ikke, om Domstolen har Ret til at kjende Lovbud ugyldige, der stride mod Forfatningen», sa Dunker, også han mente «at en Lov, der strider mod Forfatningen, ikke er forbindende for Undersaaterne, og at disse altsaa ogsaa have Ret til Domstolenes Medhold i at negte en saadan Lov Lydighed». Det statsrettslige spörsmål var altså ikke lengre, som i 1854, om domstolene skulle adlyde lovene, men: «Kan der af den Ret, som erkjendes at tilkomme vore Domstole til at behandle som ugyldighed eller ikke tilvarrende enhver af den lovgivende Magt given Lov, det maatte stride mod Grundloven, utlede Ret for Domstolene til ogsaa at underkjende Love, der ikke stride mod noget i Grundloven indtaget Bud, men alene mod et eller andet Princip, hvoraf man vel i Grundloven kan finde en eller anden bestemt begraendset Anvendelse, men som Domstolene vilde bruge udenfor de Grarndser, som Grundloven har sat for dets Anvendelse.»Dunkers standpunktendring må ses i lys av det gjennomslag provingsretten fikk i lopet av 1860-årene. Våren 1869 ble provingsretten et tema også i Stortingets forhandlinger. UtEbbell, op. cit. Aftenbladet. 13.3.1869. Andresen, op. cit, 30.3.1869. B. Dunker, UfL, VIII, 1868 s. 400. Ebbell, op. cit, 11.2.1869. ** B. Dunker, «Domstolene og den lovgivende Magt», Aftenbladet. 24.4.1869.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=