167 ikke vxrt påaktet i litteraturen i vårt århundre. Det dreier seg i alt om 15 innlegg statsborgerne, domsmakt og lovgivningsmakt, folkesuverenitet og maktfordeling, embetsmenn og statsmakt. Etter Ebbells replikk til Bjornson skrev Dunker en stor artikkel om «Domstolen og den lovgivende Magt» som avfodte motartikler fra Ebbell og Andresen, med etterfolgende replikker og druplikker. Dunkers argumentsjon var i tråd med de synspunkter somer kjent bl.a. fra hans artikkelserie i Christianiaposten og fra hans inniegg for Hoyesterett, men Ebbell og Andresen, hvis synspunkter i det prinsipielle i alt vesentlig er sammenfallende, presset Dunker til en bemerkelseverdig standpunktendring i forhold til tidligere formuleringer. Ebbell og Andresens anforsler for provingsretten kan sammenfattes i fire hovedargumenter: (1) Argument fra rettspraksis: «Den her forsvarede Opfatning af Domstolenes Stilling har ogsaa i Aarr^ekker vxret prakticeret hos os, og dens Retsm^essighed har saa langt fra vseret bestridt, at den tvertimod er bleven anerkjendt af selve Storthing og Regjering.» «Domstolenes Adgang til at paakjende GrundlovmjEssigheden» - dette «Hovedsp0rgsmaal» — «vil sees for snart 50 Aar siden at va:re afgjort ved en fjelles Erkjendelse af alle Statsmagte». (2) Det konstitusjonalistiske argument: «Der er en Folge af selve den dommende Virksomhed og dennes Forhold til Grundloven, at Domstolene kunne erkla:re Lovene ugyldige, fordi de stride mod Grundloven. Det er denne Domstolen tillagte almindelige fortolkende Myndighed, anvendt paa Grundloven i det Flele, som forer til dette Resultat.»®’ Videre: «de norske Statsborgeres individuelle Rettigheder hverken afhjenge af en Konges eller en Storthingsmajoritets Beslutning, men ere dem tilsikrede med ukrasnkelig Ret ved Rigets Grundlov». Det gjelder «den Enkeltes Ret» i forhold til «de styrendes Magt».®^ Domstolene gir via provingsretten en institusjonell garanti for vernet om individuelle rettigheter. Domstolene og lovgivningsmakten «virke fra forskjellige Udgangspunkte: Domstolene fra den Enkeltes Ret, somunder Samfundudviklingen har sine Krav, der skulde respekteres; Lovgivningen fra det Almindeliges Standpunkt, hvorpaa man selv med den storste Omhu kan tabe Synet for den Enkeltes Ret».®^ (3) Det institusjonelle argument: Stortinget og Hoyesterett er forskjellige typer institusjoner som er styrt ut fra ulike normer — Hoyesterett er forskjellig fra en politisk institusjon «der er udrustet med den storste Magtfylde», «samdiskuterte provingsretten i lys av sporsmålene om grunnloven og som 80 ’’ J. Ebbell, «Norsk Folkeblad og vore Embedsmxnd», Aftenhlaciet, 11.2.1869. J. P. Andresen, »Norsk Folkeblad og Regjeringsadvokat Dunker om den dommmende Aftenbladet, 30.3.1869. Andresen, ibid. Ebbell, »Grundloven og Statsborgerne», Aftenbladct, 10.3.1869. Andresen, op. cit, Aftenbladet, 3.4.1869.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=