166 Aschehougs statsrettslige forelesninger fra 1862—63 har ikke va:rt påaktet av Seip og Eckhoff i deres undersekelser av provingsrettens historic. Det samme gjelder for Andresens og Auberts forsvar for provingsretten. Winter Hjelms og Lassons bidrag har forsåvidt vsert kjent, men sokt politisk provinsialisert (Winter Hjelm) eller bagatellisert (Lasson). Funnet av Aschehougs, Andresens og Auberts utvetydige formulering av provingsretten gir imidlertid ny kraft også til Winter Hjelms og Lassons formuleringer. Ut fra en summarisk fortolkning av noen setninger i Aschehougs statsforfatningslsere på dette punkt trekker Seip folgende konklusjon: «Det fremgår at Aschehoug oppfattet seg som fornyer i forhold til den rådende teori. Denne konklusjon kan ikke v^ere riktig - hverken med henblikk på Aschehougs selvoppfatning eller Aschehogs forhold til den samtidige rettsteori. Eckhoff sier omStängs laere omprovingsretten at den innen retssteorien riktignok ikke var helt ubestridt for 1885, «men den hadde vekten av autoriteter på sin side».^^ Min dokumentasjon viser na^rmest det motsatte: Den unge Stang hadde vekten av autoriteter mot seg siden 1860-årene. Ved 1860-tallets utgång hadde han selv ikke Dunker på sin side, somjeg skal vise i neste avsnitt. 2.3. Politisk offentlighet Våren 1869 ble provingsretten, på bakgrunn av bl.a. 1866-dommen, et tema i den politiske offentlighet. Det utlosende inniegg skrev Bjornstjerne Bjornson i Norsk Folkeblad, som han redigerte, under överskriften «Bureaukrati eller Embedsvselde».^* Bernhard Dunker hadde for «tredje Gang» «forgjasves» overfor Hoyesterett kritisert den myndighet domsmakten hadde tiltatt seg på den lovgivende makts bekostning. Siktepunktet var at «den store folkelige Mening efterhaanden kunne komme ham til hjaslp»; det var nå ifolge Bjornson i ferd med å skje, og han viste i den anledning til det forslag Ole Richter hadde fremmet for Stortinget om endrede betingelser ved embetsutnevnelser. Bjornsons inniegg utlöste den mest omfattende offentlige debatt om provingsretten i Norge i det forrige århundre. Debatten foregikk i Aftenbladets spalter fordi Bjornson nektet inntatt i Norsk Folkeblad svarinnlegg til sin artikkel. Debattantene var regjeringsadvokat Bernhard Dunker på den ene side og hoyesterettsadvokatene J. Ebbell og J. P. Andresen på den annen. Denne debatt har Seip, op. cit, s. 121. Eckhoff, «Noen refleksjoner omdomstolenes uavhengighet», s. 124. En kan jo også stille spörsmålet omden unge Stang hadde den eldre Stang på sin side. Kildene synes sparsomme på dette punkt. Jeg hitsetter hare Lassons formodning apropos Stang og hans statsrett fra 1833: »lovrigt anseer man det hoist sandsynligt, at denne Forfatter efter de Erkjendelser, der nu saavel af Storthinget somaf Regjeringen ere afgivne omDomstolenes Competence—, va;sentligen har modificeret sin Anskuelse, skjont man ikke tor sige hvor vidt.» {Straffeprocessen, Supplement, s. 20). Norsk Folkeblad, 30.1.1869.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=