165 Supplement (1869) som er tilfoyet hans rettsdogmatiske avhandling Straffprocessen i dens nyeste Skise (1868): »Om Domstolenes Befoielse til at prove en privat Lovs Grundlovma^ssighed».^^ «Retten til i sidste Instants at forlange Domstolenes Provelse maa», skrev Lasson, «i det Hele betragtes somdet liberale Samfunds hoieste og endelige statsborgerlige Garanti».^^ Lasson gjentok Steenbuchs argument: «Constitutionen er og bliver altid Landets hoiste Lov og det maa da vasre den demmende Myndigheds Pligt i en Strid mellemdenne og de private Love at folge alene den Lov, hvis forpligtende Magt staaer överst.»^’ I en markering overfor Stängs syn hevdet Lasson at når Stortinget har overskredet de grenser som grunnloven trekker, «maa Domstolen foretraskke Grundloven for den private Lov, uden Hensyn til omOverskridelsen eller Tilsideszettelsen fra Lovgivningsmagtens Side har vseret forsietlig eller ikke»/° Lasson forankret sitt syn i rettspraksis, bl.a. Hoyesterettsdommene av 1.2.1854 og av 1.11.1866, hvor domstolene selv hadde ansett seg «competent til at tilkjende Erstatning for grundlovsstridigt Indgreb i Borgeres Rettigheder».^' Folgen av denne konflikt blir '<at Lovens Anvendelse enten lider en Indskrasnkning, eller kun kan skee mod Erstatning, somgjor Fyldest for den private Ret».^^ Omprevingsrettens teoretiske talsmenn i det forrige århundre uttrykte Seip i polemikken med Andenjes folgende synspunkt: «Enhver med kjennskap til norsk kulturliv og norsk politikk i forrige århundre vil vite at når Frederik Stang og Bernhard Dunker får tre linjer hver i hovedteksten, så er Steenbuchs og Winter Hjelms og Lassons plass i det aller hoyeste i en note.»^^ Men her gjelder det ikke i forste rekke en beskrivelse av det allmenne samfunnsliv, og en plassering innen det, men altså av rettsinstitusjonenes og rettsteoriens utvikling. I den sammenheng spilte de tre sistnevnte hovedroller: Steenbuch var den forste professor i rettsvitenskap ved Det kongelige Fredriks Universitet 181839, Winter Hjelm var Hoyesterettsassessor 1843—71 og redaktör av Norsk Retstidende 1849—67, og P. C. Lasson var hoyesterettsjustitiarius 1855-73 og forfatter av flere sentrale rettsdogmatiske avhandlinger. P. C. Lasson, Straffeprocessen i dens nyeste Skikkelse (1868), »Supplement» (1869), s. 6—24; se også Straffeprocessen, s. 63 ff. *** Ibid, s. 9. Ibid.s,. 17. Ibid s. 8 f. Ibid s. 12. Ibid s. 18. - For Lassons syn på provingsretten, se også hans Om Appel i civile Sager ifalge den norske Lovgivning (1869), s. 362 ff. Seip, Tanke og handling i norsk historie, s. 121 ff. Lassons rettsdogmatiske forfatterskap blir av Gunder Egge gitt folgende karakteristikk: «Ved sin omfattende litterxre produksjon i prosessen tåler Lasson godt en sammenlinging med Schweigaard både i analytisk cvne og noyaktig og - i motsetning til Schweigaard — utförlig bruk av rettspraksis. Den som idag onsker å sette seg inn i eldre norsk prosess, har for mange vesentlige avsnitts vedkommende storre glede av Lassons enn av Schweigaards arbeider.» (»Jurysakens historie i Norge 1814-1863», Tidskrift for Rettsvitenskap, 1981, s. 213).
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=