163 intensitet og bredde. På 1860-taIlet skjedde det en vesentlig endring forsåvidt som det sentrale stridssporsmål ikke lenger var hvorvidt provingsretten overhodet skulle anerkjennes, men snarer dreiet seg omdens omfång. På denne tid vant den oppfatningen av provingsretten frem som ble uttrykt i Aschehougs statsforfatningsljcre i 1885. I det juridiske miljo på 1860-tallet dominerte den Aschehougs’ske oppfatning, mens den Stang’ske oppfatning i rettsteorien knapt hadde noen tilhengere overhodet. Jag har i en tidligere undersokelse vist at T. H. Aschehoug forste gang fremla sitt forsvar av provingsretten i «Forel£esninger over Norges offentlige Rett» (1862-63). Mitt siktepunkt var ved den anledning å dokumentere at Aschehougs standpunkt i 1885 ikke, slik Seip og Eckhoff har implisert, var en form for rettsopportunisme, diktert av den politiske situasjon. Mitt funn viste at Aschehougs synspunkt hadde en langt mer principiell förankring.I det folgende vil jeg soke å dokumentere at Aschehoug i 1862—63 ikke bare uttrykte sitt syn, men den dominerende oppfatning innen norsk rettsteori. I artikkelen «Omden dommende Magt» (1862) skrevJ. P. Andresen: «Naar der ved Siden af den lovgivende er opstillet en dommende Myndighed med en almindelig ikke blot Ret men Förpliktelse til at fortolke Lovene, er derved Adgangen eller Nodvendigheden givet til at dommme efter Grundloven fremfor efter Loven. - Den dommende Myndighed indtager derved i vort Statssystem den samme plads som i det amerikanske, som en den lovgivende og udovende sideordnet Statsmyndighed».^*^ Domstolene har i det norske system «den de ovrige Statsmyndigheder sideordnede Stilling at kunne domme om Cfr. Rett og politikk, s. 49 ff. - For diskusjonen av min Aschehoug-tolkning, se J. A. Seip, oBemerkninger om utilitarisme og naturrett», i Nytt Norsk Tidskrift, 1/1987, s. 90 f, og J. Andenxs, «Jus og politikk», i Nytt Norsk Tidskrift, 1/1987, s. 94 f. I en omtale av Rett og politikk har Torstein Eckhoff grepet fatt i Andenxs’ formulering omat det er en «stillferdig dramatikk» over mitt funn: «Selv synes jeg ikke funnet er så epokegjorende. Aschehougs fremstilhng av emnet i statsforfatningsretten virker si gjennomtenkt og utförlig begrunnet at allerede det bxrer bud om at han lenge har hatt provingsretten i tankene.» {Tidskrift for Rettsvitenskap, 1988, s. 248) Her tar Eckhoffs tankegang med ett en ganske annen retning enn det som har vxrt tilfelle i bans tidligere behandlinger av dette emne, inklusiv Aschehougs rolle. I stedet for mulig kontinuitet hos Aschehoug har Eckhoff ensidig fokusert pi den politiske situasjon som Aschehoug lanserte sin teori i, og tolket Aschhougs teori, dens etablering og dens gjennomslag, ut fra en spekulativ, konspiratorisk modell: «Det ligger nxr i tro at oppkomsten av domstolenes provelserett hadde sammenheng med disse begivenhetene» (riksrettsdommen, etablering av et parlamentarisk styresett). I denne situasjonen etablerte Aschehoug provingsretten, som han legitimerte historisk «ved at han la mer enn det egentlig var dekning for i et par eldre dommer». Og om teoriens gjennomslag sa Eckhoff: »Aschehougs Ixre ble raskt akseptert av domstolene. - At Aschehougs Ixre si raskt vant innpass, viser at det var grobunn for den. Og selv om det ikke ble sagt, må nok en av årsakene ha vxrt at mange av dommerne folte at var behov for en motvekt mot Stortingets reformiver. - Og det måtte fortone seg som en nxrliggende tanke for dem [dommerne, RS] at det da var deres plikt a överta rollen somgrunnlovens voktere og etablere et vern omde konservative verdier til erstatmng for det som var gått tapt.» (»Domstolskontroll ved lovgivning i Norge», i Oikeus, 4/1975, s. 5 f.) J. P. Andresen, «Omden dommende Magt», i UfL, II, 1862 s. 358.
RkJQdWJsaXNoZXIy MjYyNDk=